Sitter nå i rommet mitt på en Days Inn i Waynesboro etter en lang dag med kjøring. Dagen begynte i DC med utsjekk, metro og buss til Dulles for å hente leiebilen min der (da det er veldig praktisk mtp. levering når jeg skal fly ut). Leiebilen ble en Jeep, som føles grei ut så langt – litt lite justeringsmuligheter på setet, finner blandt annet ikke noe for å justere høyden på setet med, men får ta en ekstra kikk nå i kveld.
Jeg var svært usikker på hvordan turen gikk nedover, og om jeg rakk å kjøre Skyline Drive nordover fra Waynesboro før det ble for seint – siden jeg sitter her og skriver nå så forklarer det vel hvordan det gikk.
Klokken var fem når jeg kom hit, og turen nordover tar ca 3 timer og jeg vil nyte den – ikke rushe for å nå Front Royal før mørkets frembrudd. Så da ble det en kveld her og ta det litt easy så begynne tidlig i morgen.
Litt startproblemer med teknikken ble det nå – jeg har fremdeles ikke fått voice til å fungere skikkelig på gps-app’en min, tror det er en kombinasjon av gammel device og språkdata(voice track) – jeg har hentet ned en annen voice nå så i morgen får vi prøve på nytt, ikke en blocker, men veldig convenient inne i byer osv da øyene bør være på veien og ikke på gps’en.
Ellers kjørte jeg noen mil og lurte på om devicen min var for gammel for den oppdaterte app’en da GPS’en aldri locked on – det viste seg å være fordi location ikke stod til gps only – man lærer noe hele tiden 🙂 – og siste skrik nå er at telefonen etter at jeg kjørte inn i Virginia plutselig skalerte ned til 2g (edge) data – som suger bigtime, og det er skremmende lik hva som skjedde i 2014. Til sammenligning så roamer jeg på at&t (samme nettverk som jeg har kjøpt simkort til her borte) med 4g med min norske telefon, og med datapakker til 99 pr 1GB så begynner forsåvidt behovet for 2 telefoner å viskes bort (foruten at det er praktisk med en større skjerm for GPS) – neste tur blir det kanskje en android tab med tvillingkort på det norske abb’et – må i såfall finne en liten nok tab til at den passer i en holder i frontruten.
Nå er jeg klar for en liten svipp for å finne middag og en minibank, må tanke opp bilen før turen i morgen 😀
Som i går startet denne dagen tidlig, jeg var ute og gikk i halv åtte tiden for å slippe den verste varmen. Turen bort til det hvite hus herfra tok ca et kvarter i relativt tomme gater, kanskje de lokale slapper av litt lenger på lørdager enn ellers.
Utenfor det hvite hus var det allerede andre turister og noe helt enormt med politi, secret service og whatnot.
Jeg ble ikke værende særlig lenge – huset er i god avstand fra veien, og det er liksom ikke så mye mer å ta seg til enn å knipse et par bilder og komme seg videre, noe jeg tenker er strategien myndighetene har planlagt.
VIdere gikk turen nord til Dupont Circle via en frokost på Farragut Square, det var nok et kvarter å gå – et strekk som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å benytte metroen til, men når jeg først var i gang…
Når jeg hadde kommet meg til Dupont Circle var det begynt å bli bra med folk i gatene allerede, og som i går så jogget halve byen rundt… i 87 fahrenheit and rising.
Været for dagen er meldt med denne heat indexen (da det er temmelig fuktig) oppe i 105-115 fahrenheit ute på ettermiddagen når det er varmest – jeg gjør mitt for å unngå å være ute på det tidspunktet.
Fra Dupont Circle så tok jeg en buss bare litt nedover på 19th st – disse DC Circulator bussene tar samme flexikort som metroen så det er rimelig hendig – og det koster $1 for å kjøre til endestasjonen, riktignok er det cross-town og ikke cross-country for den prisen, men allikevel et bra tilbud.
På bussen til Georgetown kom jeg i prat med et par, hvor han var fra Mississippi og hun Missouri, det forklarer kanskje hvorfor han tok kontakt med meg – noe jeg opplevde ofte på min tur i 2014 til sørstatene var hvor kontaktsøkende de var, det er ikke det samme her oppe i nord enn så lenge.
Vi pratet litt løst og fast (amerikanere og small talk… jeg trenger trening) og jeg fikk tips om hvor å hoppe av bussen og fikk businesskortet hans og oppfordring om å ringe eller tekste hvis jeg trengte noe hjelp med “getting around”. Imponert!
Etter en times tid i Georgetown så tok jeg bussen tilbake til downtown og fikk meg en lunsj på en gastropub noen kvartaler oppe i gaten hvor jeg bor. Tilbake på hotellet var rommet ferdig når jeg kom tilbake ca 1330 og nå ligger jeg lavt noen timer mens den verste varmen steker ute.
Tidlig torsdag morgen reiste jeg via København til Dulles Int. Airport, en svært behagelig reise til Kastrup og en “relativt behagelig” reise til DC. Alt over 8 timer flytur er i kategori “grusomt” for mitt vedkommede. Denne langflygningen skulle ta 8t40m, men på flighttrackeren på flyet sånn ca over Boston så begynte vi å loope og det ble klart at det var noe på ferde. Det viste seg å være pga. “weather” at det var omrutinger og det ene med det andre over NY-området, etter at luftfartsmyndighetene prøvde å be oss om å holde “svært lenge” iht. kapteinen, så klarte vi oss med en 30m forsinkelse, det var bra – for kapteinen fortalte også at dersom vi ble tvunget til å holde som de ønsket så ville vi måtte mellomlande på Newark for refueling – ikke en fristende tanke etter 9 timer på fly.
Sinnsykt god beinplass 😀
Anyway, det ble det heldigvis ikke noe av og vi landet som planlagt(ish). Border control gir relativt kjapt, det var til og med nesten et smil på han som intervjuet meg – må være første gang tror jeg. Deretter var det bare å hente kofferten og gå ut igjennom customs.
Da Dulles ikke har noen skikkelig kollektivløsning til sentrum (så vidt jeg har funnet) så tenkte jeg å spare litt penger på en lang drosjetur som jeg har lest skulle fint komme på 70-100 dollar inn til sentrum – så tok jeg Silver Line Express bussen som koster $5 og tar deg med til nærmeste Silver Line metro stopp, det var til og med en bra wifi på bussen – fin fin start på turen 🙂
Ut av aircondisjonert buss og over til en drepende 32+ varmegrader bort til metro’en, trøtt som en fille så styrte jeg usedvanlig lenge for å finne ut hvordan billettsystemet fungerte, men fikk omsider fått meg et kort og hoppet på Silver Line mot DC. En tur som inkluderte 1 linjebytte på Metro Center til Red Line og en stopp videre til Gallery Place hvor jeg skulle finne hotellet 0.1mile fra stoppet.
Tydeligvis kan jeg ikke lese kart, eller var for trøtt til å make sense of it for jeg klarte å gå i stikk motsatt retning et par kvartal og visste jo da at jeg var gått feil, men jeg fant en at&t butikk på omveien min og tenkte å bare fikse meg simkort til den andre telefonen min slik at jeg har noen GB med datatrafikk uten å måtte betale en formue for det.
Her begynte det å gå gæli – jeg var varm og svett og bare glad for å være inne i airconditioning, så å vente 5 min på at en “salgsperson” skulle bli ledig. (de er fæle med å ha en “greeter” som ikke selger og på en skobutikk i 2011 så fant jeg ut at de måtte ha en dedikert person til å springe på lageret også – så det holder i alle fall folk i arbeid – tenker at hjemme i Norge så hadde alt dette vært håndtert av 1 overarbeidet person – pick your poison I guess).
Etter en stund kom det en fyr over og skulle hjelpe meg, vi pratet litt smalltalk mens han holdt på å punche inn detaljene mine – så tar han betalt $60+tax og puncher inn en $45 dollar rate plan 🙁
Så for å korrigere dette brukte vi 20+ minutter med styr – må si jeg begynte å bli nokså utolmodig etter å ha vært i butikken i 45minutter for å starte et simkort, men all’s well that ends well tenker jeg – telefonen virker og jeg har en del datakvote uten å blakke meg helt.
Deretter ved hjelp av google maps så fant jeg veien tilbake til metrostoppet og gikk den ANDRE veien og fant hotellet sånn ca 150m borte 🙂 Innsjekk gikk smertefritt og jeg var på rommet sånn ca 7 på kvelden lokal tid, da hadde jeg vært våken i 19 timer og visste jeg måtte holde ut i alle fall 3-4 timer til.
Nabopubben er et bryggeri med restaurant så jeg fant meg en matbit der og en øl før jeg stakk et par kvartal bort til noe jeg fant på Tripadvisor som en must-see pub, The Iron Horse Tap Room, til å være en motorsykkel-themed pub så var det temmelig mye ring langtifra-motororsykkel-musikk, men øl hadde de – så jeg fikk meg en real stout og tok kvelden etter den.
I dag morges 0800 var jeg ute for å prøve å slippe den verste varmen – det var meldt 81 low og 95 high for i dag – mao 27 celcius på morgenen og 35 midt på dagen – PHEU!
Turen gikk ned til National Mall parken hvor det er så mange monument og museum at jeg hadde ikke sjanse til å se alt, så man fikk prioritere. Jeg prøvde å være taktisk og planla monumentene ute i varmen først nå på morgenkvisten.
Reflecting pool
Gamlingen sjølVietnam veterans memorialVietnam veterans memorial, memorial wall – 58 000 ++ navn
Turen fra 9th street hvor jeg bor og kom ned til parken på, og bort til Lincoln memorial tok litt over 2 timer i “pensjonist”-tempo for å prøve å unngå å renne helt bort av varmen, rundt meg tok amerikanerene morgenjoggen ….
For å kjøle meg ned etterhvert som temperaturen steg så tok jeg turen tilbake til National Air & Space Museum for en lett lunsj og airconditioning. Museumet var en oppsummering rundt alt som flyr eller er funnet på himmelen, det var ganske intressant – men med gratis inngang så ble det etterhvert ganske crowded og mistet litt av sjarmen.
I skrivende stund returnerte jeg til hotellet for å unngå de varmeste timene på dagen, akuratt nå sier vær-appen min at det er 37 grader celcius utenfor….det er minst 10 grader for mye for min del.
Det hvite hus ligger 15 min spasertur vestover, det blir kanskje en tur bort dit litt utover ettermiddagen
