I dag kom jeg meg for en gangs skyld avgårde på en fornuftig tid, ut dørene til kl 0900 (ish)..
Turen gikk på Interstate 35 nordover mot San Antonio, i utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å dra innom der – men jeg måtte jo få med meg Alamo når jeg først var i nabolaget.

Desverre var det ingen mulighet for å ta bilder inne i bygget.

Turen gikk videre nord før jeg endelig tok opp boka for å se om jeg fant noe kjekt – så da ble det en times omvei vestover til Luckenbach – en landsby med 3 innbyggere i følge skiltet de hadde oppe.

Deretter bestillte jeg meg rom for natten i Fredericksburg, en liten turistby i nærheten (15 min kjøring). Der fikk jeg kun rom til samme pris som jeg betalte i New Orleans, rundt $180 for en natt – og når førsteinntrykket er at det bor 2 stk på rommet mitt i det jeg gikk inn med sakene mine så kan du mildt sagt si at innstillingen min dreide seg noe negativt til hele Holiday Inn. Døren min til det nye rommet mitt ble låst med bolt og slå for å si det sånn, i tilfelle de har delt ut flere nøkler til mitt rom også :/

Nå blir det en dusj, for deretter ut å jakte på noe mat – håper det er noe i nærheten 🙂

Til tross for halvhjertede løfter til meg selv om at jeg skulle komme meg avgårde tidlig tror jeg ikke jeg kjørte fra Galveston før nærmere halv tolv, rommet var greit – men sengen var ikke noe særlig god. Jeg fikk dog iallefall gjort litt klesvask i går kveld så nå er bagasjen 100% – etter å ha droppet å sjekke været så hoppet jeg i bilen i dongeribukse igjen – det var for første gang på turen IKKE nødvendig da temperaturen nå endelig ligger over 70F, med 77 når jeg kom frem til Corpus Christi, eller Aransas Pass som dette nabolaget heter.

Jeg trosset GPS’en og fikk for ruten med bompenger på, i håp om at det var en bemannet post og ikke en automatisk avleser jeg ikke har brikke til – heldigvis var det bemannet og kostet $2 for å passere en halvsjabby bro sørvest på Galveston Island.

Ruten var langt mer scenic enn jeg “antar” innlangsruten ville vært, og jeg kjørte igjennom flere sjarmerende småbyer med hus som så ut som de var fra en hver westernfilm ut mot breie gater hvor det i steden for hest og kjerre var 2-3 felt i begge retninger og asfalt så det ville ikke overraske meg om det var noe de har satt opp i nyere tid for å se ut som noe fra gamledager.

Et øyeblikk mens jeg kjørte mellom “øyene” nedover kystlinjen blandt feriehjem og “resorts” så gikk det plutselig lenger og lenger mellom bensinstasjonene og før jeg visste ordet av det så var varsellampene på med “low fuel” og jeg visste ikke helt hvor langt frem til neste bensinstasjon var – så det var jo litt spennede, men det endte helt fint – og på en stasjon med billig bensin $3.19/gallon.Stasjonene har faktisk ganske god forskjell i pris seg i mellom, nesten opp til 50c (altså nærmere 3 kroner / 3.8l – som blir nærmere 75 øre /liter i forskjell) det ser jeg sjelden hjemme på en og samme dag.

Bilen ser ut til å ville ligge på rundt 23.5miles per gallon – og når jeg fylte full tank nå sist så ble det ca $50, altså NOK 300 for en full tank på ca 60 liter.

Radioen er full av country/western og nå som jeg kommer lenger sør i Texas så har jeg begynt å få inn masse spansk radio også, men det blir litt for stressende for min smak.

I morgen går ned nordover igjen, og inn fra kysten, så får jeg se hva det bringer med seg – Austin er målet sånn i utgangspunktet, og opp videre mot Fort Worth dagen etter.

I dag kjørte jeg knappe 100 miles, en liten tur ned fra Baytown og til Galveston via 5 timer i Houston Space Center.

For $22.50 så fikk jeg tilgang til senteret hele dagen, med flere filmer og displays av romfartshistorien – samt en tur innom kontrollsenteret som ble brukt under månelandingen i ’69 og faktisk helt frem til 1996 mener jeg de sa, før de endelig oppgraderte seg til et nytt rom (bare en etasje under det gamle).

HSC er intressant både for store og små, det var mange vitenskapsutstillinger i lokalet som det gikk an å ta på/prøve osv – til stor begeistring hos både de små og enkelte foreldre.
Som en som ikke har barn, er å henge i et slikt senter en hel dag er for å si det mildt – utfordrende. Som det må være så er det jo alltids eksempler på foreldre du bare har lyst til å filleriste når de ikke passer på hva ungene deres holder på med – men hør her – ved et eksempel i dag hvor en liten jente gjorde seg vrang og sutrete og grein og skreik i utstillingslokalene så satte moren foten ned og sa følgende:

Det er folk her som prøver å kose seg med utstillingene og hvis du skal bære deg slik så ødelegger du dagen deres også, så hvis det er sånn du vil ha det så kan vi gå med en gang

Det var jo rett før jeg gikk bort til dama og ga henne en klem, endelig en forelder som tar et oppgjør med ungene sine og ikke bare ignorerer dem slik at de kan plage stort sett alle rundt seg til de kjeder seg og blir lei. Det hører historien til at jenta roet seg umiddelbart etterpå.

Like enkelt var det ikke for de familiene som hadde med seg spebarn inn på filmvisningene, det nytter liksom ikke å kjefte på en baby – men hva en baby har å gjøre på en filmvisning med det volumet uten øreklokker er litt av en gåte for meg – lyden var så høy at den til tider gjorde vondt i mine ører – jeg kan bare tenke meg hvor høyt det var for de babyene. I de fleste tilfeller så virket foreldrene som de var klar over at babyene deres forstyrret de andre i salen og de prøvde så best de kunne å roe dem ned med å gå rundt bak i salen osv – det var i allefall bedre enn ingenting.

Alt i alt så var det en veldig bra dag med masse intressant å lære – jeg har aldri være noe spesielt intressert i romfart så det var i alle fall mange nyheter for meg – spesielt rundt den internasjonale romstasjonen.

På turen rundt på området så fikk vi også se en Saturn V rakett som egentlig skulle opp med Apollo 18 som ble kansellert i ’70 som følge av budsjettkutt – denne doningen var enorm, og teknologien så ikke ut som den var 40-50 år gammel.

…så litt til nerdene (bildene ble ikke helt pga. tilbakeskinn og en fotograf som bare bruker “auto” på kameraet fordi han ikke kan bedre)