I dag kjørte jeg min første dag med kun interstate – så bilder i fra det blir det ikke (da de er temmelig gørrkjedelige)
Dette for å rekke bort til Bowling Green’s National Corvette Museum som jeg kjørte forbi i 2014 (og treget fælt) – så denne gangen ble det stopp innom.

I februar 2014 så åpnet det seg et svært synkehull midt i den største og viktigste utstillingshallen og en del biler falt nedi og enkelte kunne aldri reddes.

Heldigvis hadde de klart å restaurere noen av de, da det er enkelte modeller som er utstilt her som er de eneste kjente gjenværende.

På veien ut så stilte de ut en del av racerbilene som har kjørt opp igjennom tidene – jeg fant et godt år – 1977 😀

Etter museumet så snudde jeg og returnerte på I-68 nordover til Louisville, kjent for blant annet KFC (junkfood, ikke godt en gang), Kentucky Derby (hest…er best i pølsa) og Louisville slugger (baseball bat).

Fant meg et greit hotell (på pris og standard faktisk) rett over elva, de kjører “gratis” shuttle inn til byen så da blir det en øl eller to i kveld.

Nascar baby!

Gledet meg som en unge til denne dagen, dessverre ble det todelt pga regn.

So short story, løpet ble utsatt til i dag kl 1300 etter kun 38 fullstendige grønne runder (full fart) og en labre 10 runder på gult flagg (caution) før etter 3 skiggelge regnskurer så ble løpet avsluttet for kvelden. Jeg snakket med en kar oppe der jeg satt, han hadde vært på Bristol i 16 år på “night race” (som er spesielt i Nascar sammenheng da de andre løpene blir kjørt på dagtid på lørdag og søndag, mens på Bristols night race kjøres det på kvelden og på fredag og lørdag) og aldri blitt “rained out” – altså var jeg såpass flaksen :/

Jeg fikk dog med meg lukten, lyden og stemningen – og ikke minst lyden 🙂

..on the other hand – løpet skulle etter planen starte klokken 20 – men pga. tidligere regn så ble det en 30-40 minutter på overtid før de omsider kom igang, og vi var kommet med bussen i tre-halv fire tiden, så det var noen timer som skulle “brennes” før ting skjedde.

MEN – så skulle dagen vise seg å få en gledelig vending – jeg ble kjent med ei jente fra Puerto Rico som også kom med vår buss inn, hun reiste alene og hadde en ekstra superpass som hun ga til meg.

Så i stedet for å vandre rundt på arenaen uten en plan så hadde jeg selskap og tilgang til startområdet og pre-race concert mm.

Etter pre-race programmet så skiltes vi for nå og gikk til hver våre seter, hvor jeg satt i 3-4 timer i regn og ventet mer enn jeg så et race, så når nyheten om at det ble utsatt/avsluttet så var jeg ikke så veldig skuffet da jeg begynte å bli veldig trøtt og sliten av lite mat, mye venting og en lang dag. Banning i Nascarkjerka kanskje 🙂 Opplevelsen var allikevel fantastisk in the end.