Da var jeg omsider kommet meg til Knoxville og vil være her til søndag, ingen krøll med innsjekk i dag heldigvis og bilen er trygt parkert i garasjen på Holiday Inn hvor jeg bor et par netter.
Da værmeldingen fremdeles er ytterst sketchy så stakk jeg innom Walmart igjen (burde ha med kamera inn der, herregud det er mye rare folk) og fant meg en regn-poncho og noen ziplock-bags til å ha mobiltelefon og lommebok i skulle det komme en skur eller fem. Traff en gammall kæll i køen til kassen som jeg slo av en prat med, han ønsket meg velkommen “to the area” og måtte jeg ha en god tur på racet – merker jeg begynner å komme sørover igjen. De er så sinnsykt mye koseligere her.
Tipper det blir lite oppdateringer fra meg her før tidligst søndag, kanskje mandag.
Jeg startet relativt tidlig fra Somerset og fant ut at Pittsburgh var ut pga. dårlig værmelding. Jeg tenkte på 2 netter der oppe hvor jeg ville bruke en dag på mount washington og banen opp dit – men med en værmelding som sa vind og regn så så jeg for meg fint lite utsikt og muligens stengt bane opp dit pga. vind, så da ble det sørover for å ikke være for langt borte fra Knoxville på fredag og for der skulle været være noe bedre.
Ohiopyle, Youghiogheny river
Erfaringen på turen var litt annerledes, det regnet kolossalt på mye av veien nedover, så kvelden i Huntington startet sent (trafikken stod nesten i ro den siste timen inn til Huntington), eg tenkte allikevel å grabbe meg en über og ta en tur ned til sentrum for jeg hadde lest om noen brewpubs som fristet, men så plutselig ble jeg stuptrøtt så jeg gikk heller bare rett i seng og håpte å komme igang tidligere neste dag.
I dag tenkte jeg US23 sørover, the country highway som den kalles – jommen sa jeg smør! Bortsett fra brune skilt som opplyste om skrytet så var det jammen ikke mye som skilte denne highwayen fra noen andre – jeg fant skilting til barndomshjemmet til Loretta Lynn, så jeg tenkte det kunne jo være festlig å knipse et bilde av på veien.
First of all, det var ikke akkurat ved siden av veien, second of all – å skilte folk inn igjennom hagene til folk, for så å slutte å skilte når du føler du trespasser (og dette er ikke et nabolag jeg har lyst til å bli bustet for trespassing) …det er kjip skilting.
Synet som møtte meg når jeg endelig kom fram
Omsider fant jeg huset…eller – nei, oppkjørselen til barndomshjemmet til Loretta Lynn – værsågod.
Så etter en kjip bomtur så snudde jeg og kjørte videre på US23 sørover til Johnson City, i regn deler av denne dagen også – så droppet telefonen ut igjen 🙁 Heldigvis hadde jeg fått booket meg et hotell før det skjedde, denne gangen til dobbel pris av de forrige bookingene – men det er store saker på gang her til helga så prisene er høye.
Når jeg kom frem på hotellet så kunne de desverre ikke finne bookingen min, og resepsjonisten ble lettere oppgitt når det kom frem at det var via 3.part (hotels.com) – det skjedde visst “hele tiden”. Det er min første gang sier jeg, men det sa de visst alle.
Jeg burde kanskje ant noen ugler på Moss når appen timet ut et par ganger så jeg fikk booket på 3. forsøk – tydeligvis ikke et godt tegn..
Så etter en telefon på min norske telefon til et 800-nummer (skal være toll-free i USA, gudene vet hva det blir med norsk telefon) på 15 minutter med en utydelig inder eller noe slikt og han ringte opp hotellet og pisste off resepsjonisten to no end, så fikk jeg heldigvis rommet mitt til slutt, og jeg og resepsjonisten er enda venner – og hotels.com er vår felles fiende 🙂
I dag dog, skal man klare å karre seg ned til sentrum for en middag og noen øl, før morgendagen og helgen tilbringes i Knoxville og Bristol Motor Speedway – Nascar baby!
Jeg sov litt frempå i morges, hadde 3-4 øl i går kveld og ingen konkret plan for hva å ta seg til foruten å spinne rundt i Amish-country å se seg om. Ser du han langt der fremme?
Jeg hadde lest meg opp til at Amish’ene ikke satte pris på å bli tatt bilde av, så jeg prøvde å være litt taktfull å ikke stikke et kamera opp i nesa når de kom på kjerrene sine forbi meg på veien, men den ene gangen jeg klarte å være litt forberedt uten å skyte forbi i all for stor fart så ble hele kjerra en bitteliten prikk på bildet – oh well.
Disse små broene med tak på skulle også være store greier, så jeg fant et par av disse. Problemet med å få tatt bilder av de er at det er fort en 40-50 miles fartsgrense under broa, eller på veien før/etter den – og de kjører ikke ALLE hest & kjerre her.
Store deler av formiddagen gikk så med å kjøre igjennom småveier innimellom maisåkre, enkelte plasser følte jeg at jeg nesten kjørte igjennom klesvasken til folk – det var rimelig avsides.
Så fikk jeg litt tips om at de var rå på matlaging – kjøpte meg en “whoopie pie” som vist på bildet.
Den smakte bra, for all del – men det var hvite var bare melis eller noe annet 100% sukker – så jeg klarte vel å trø i meg halvparten før jeg måtte gi opp.
Har også en “shoofly pie” med meg som jeg ikke har spist enda – får teste den i kveld.
Rundt Shrewsbury på kartet på toppen av posten, begynte jeg å se meg om etter hvor natten skulle tilbringes – jeg hadde tenkt å kjøre litt vestover – men som man ser over storm-kartet her så var det greit å planlegge litt – så jeg siktet på Pittsburgh, men regnet (riktig) med å måtte overnatte før det – så jeg havnet på en liten plass som heter Somerset – og nå er værvarslet endret så jeg sitter delvis oppi det, men heldigvis ikke i de byene eller plassene de spesifikt advarer mot at det kan komme farlig vind eller til og med tornadoer.
Satser på det rir over uten store hendelser, håper bilen står trygt ute i natt.
I morgen er det fremdeles severe thunderstorm warnings over hele nord-øst, men jeg håper på å få tatt en dag eller to i Pittsburgh før jeg må være i Knoxville fredag kveld.
