The walk of fame.
De først stjernene er helt i begynnelsen av gata for ingenvet hvem de er uansett. Så går du bortover og glor i asfalten og ser etter navn du har hørt om. Mens folk prøver og selge deg kjendis turer til der de bor, sånn at du kan se oppkjørselen til skuespillere.
Kansje kjekt for noen, men ganske langt fra hva jeg liker. Så tikke vi til sunsett boullevard, og i mellom der er det et par kvartaler fulle i søppel og piss lukt, og sunset B. Var helt som ei brei vanlig gate, godt og gå litt etter så mye tid i bilen men litt sånn hva kan jeg si.

Uinteressant i min mening, kansje hvis du liker Hollywood glitter er det noe,

Og hotellet er ok, fullt av kjendis bilder som ingen har tørket støv av i år.
Nå drar vi ut i gjen for og se på stranda
Just

Nå e me her, og alt jekk greit, itte kusine besøk kjørte vi videre til kysten, og ned over til ” frissco”:). Høydepunktene så langt har vært redwoods, de er andre favoritt trær, etter Baobab for ingen ting slår baobabtrær. Men redwoods er sinnsykt kule, over hundre meter blir de høyeste, og amerikanerne lager hull i de sånn at man kan kjøre pickupene sin igjennom.
Maten i USA kommer somregel innpakket i plast eller papir, og ikke på en tallerken sånn som vi kjenner det fra Europa. Men kansje det er bare langs veien på sånne plasser som tilbyr drive thought.
I morgen skal vi besøke fetteren min Nils, og feire labor day med grillings og kansje en øl eller to hvis vi har flaks. Det har jo potensialet til obligatorisk et av høydepunktene på turen.
Turen nedover Oregon or California, var fin, veiene er ok, og motelene er også ok. Men jeg merker det i ryggen at Morten kjørte taxi i noen år, for han er definitivt bedre i maraton sitting en meg.
Saying drift er for pusses, jeg publisher direkte