Snø, ulykker og plutselig sol…og så regn

Jeg startet etappen i dag litt senere enn vanlig i “håp” om at hvis det gikk litt utover dagen så gikk temperaturen i fjellet litt opp.
No such luck. Så fort jeg var kommet ut på hovedveien så var temperaturene nede i 2-3 grader og det var snø og sludd i luften og fjellene var hvite, det var mao. helt klart hvordan denne dagen ville starte.
Et par utforkjøringer og litt blålys på veien østover ble det, men jeg kjørte rolig og holdt god avstand, noe de fleste av oss gjorde – så gikk det faktisk bedre enn fryktet i slaps og snøfokk.

GPS’en stod på Moab og jeg startet på US-6 østover, men tenkte at å svinge av på US-89 sørover ville være smart, både fordi sør=varme og US-6 var i følge google maps ganske rød og gul på veien, så noe var i ferde over fjellene.

Den taktikken fungerte ganske bra – når jeg først var kommet til US-89 så var den verste sludden begynt å roe seg, men rundt Mt. Pleasant så begynte det å bli ganske hvitt rundt meg – så for å gjøre det enda bedre hadde GPS’en en smart idè om å svippe østover over fjellet på en county road i stedet for en litt større og bedre vedlikeholdt en.
Hadde det vært sommer hadde jeg kjørt over uten å nøle, men denne gangen måtte GPS’en ta baksetet og jeg holdt meg til US-89 sør til I-70.

Normalt sett liker jeg ikke å kjøre på interstate som tidligere nevnt, men så fort jeg var kommet over fjellene østeover (etter nok et par observerte utforkjøringer – enkelte amerikanere virker å ha et nonchalant forhold til vinterføre) så åpnet en fantastisk fint landskap seg og det ble bare kosetur videre derfra til Green River.

Nå vel framme i Moab så har regnet begynt å komme, men snøen tror jeg at jeg unngår – så blir det nok videre sørover i morgen og planen tror jeg blir å loope sør for colorado-fjellene og over på Denver-siden. Jeg har ikke noe oppe i fjellheiemen å gjøre med en leiebil uten vinterdekk og kun drift på 2 av hjulene.

Moab har jeg vært i før, men ikke overnattet – så i kveld blir det noen pils. og en middag før jeg må finne et mål for morgendagen.

Ørkenvandring

Etter en natt med ikke særlig god søvn så startet jeg tidlig på turen sør-øst for å unngå uværet som var på god vei inn. Det hadde høljet ned hele natten og regnet enda om morgenen – temperaturen var 6-7 grader og jeg var bekymret for snø, noe som ikke viste seg å være helt ubegrunnet da det begynte å samle seg litt snøfokk på veien østover mens jeg hadde 80mph på I-80 mot Carlin, NV. Derfra skulle det forhåpentligvis gå an å ta sørover på 278 for å slippe å kjøre interstate hele dagen.

Heldigvis klaffet den planen veldig bra – og så fort jeg nærmet meg Carlin så hadde regnet stoppet, men temperaturen var veldig lav, bare 4-5 grader så jeg fryktet snø hvert øyeblikk.

Sørover derimot så steg temperaturen opp til 10 grader i det minste – og steg bare videre opp derfra ettervert som jeg komt til Eureka, NV og til slutt opp i 18-20 grader fra jeg traff Ely, NV og videre østover – så jeg slapp unna med en 90 minutters tur i morges i fillevær.

Nå er jeg omsider kommet til Provo/Springville, UT og har tatt inn på et leilighetsmotell – type hvor de har vaskefasiliteter slik at jeg får gjort unna litt klesvask. Vaskemaskinen hadde de, men vaskemiddel var ikke å få fatt i, så jeg måtte en kjapp tur borti gata på min første Walmart tur denne gangen, det ble litt nøling i hyllene – men jeg fant noe jeg satser på ikke var oppvaskmiddel – det var nå et bilde av en t-skjorte bak på bruksanvisningen 🙂

I morgen tar jeg vider østover mot Moab, UT – er litt usikker på om jeg skal overnatte der eller kjøre litt videre nedover mot Albuquerque, NM – lurer faktisk på om jeg ikke har hatt en natt i Moab før, er litt usikker. Det blir iallefall en tur sør for Colorado fjellene i stedet for nord, temperaturen på norsiden sier snø – og det dropper jeg.

A storm is brewing – østover i stedet for videre nord

Gårsdagens aften i Tahoe gikk for seg uten bjørnebesøk, men på baren hvor jeg spiste og drakk i går kveld så snakket også bartenderen om en “nabolagsbjørn” som hang ut like nedenfor, men om dette bare er en vandrehistorie de serverer turister, eller om det faktisk er sant aner jeg ikke – jeg slapp iallefall å møte fyren.

Jeg har truffet flere folk fra California som flykter nord-øst for bedre muligheter og lavere kostnader, det har blitt så dyrt for vanlige folk i California at flere og flere søker lykken andre steder.

Nå er et kaldt værsystem som kommer ned fra Alaska i nordvest , samtidig som det er et varmt system sørvest utfor California – så i morgen er det ventet at temperaturen stuper 10+ grader rundt meg – så for å unngå å måtte kjøre i snøfokk eller ha is på veien (håper jeg) så vrir jeg kursen østover i stedet for å fortsette nordover til sør-øst Oregon som var den opprinnelige planen.

Litt av greia med roadtrip er å gjøre spontane endringer alt etter forholdene, selvfølgelig er det jo litt lite kjekt dersom det var et mål i andre enden som man hadde gledet seg til, men for min del så var det ikke noen stor nedtur å ikke få dra videre nordover – jeg vil heller kjøre i pent vær og ikke snø/vinter/regn og vind – dersom jeg kan unngå det. Utsikten er ikke rare greiene i slikt vær, så da ble det en tur øst til Winnemucca, NV i stedet.

Ned fra fjellene fra Lake Tahoe mot Carson City, NV

På veien stakk jeg innom Grimes Point, i Fallon, NV siden det var en bittelite omvei for å se på noe som minnet om helleristninger, men er altså spor fra mennesker som har levd der tusenvis av år siden når det var en sjø i stedet for en ørken.

Stoppet bestod i en liten loop med en del steiner med slike tegninger risset inn, samt en lengre loop opp på en høyde med utsikt over hele dalen.

Deretter måtte jeg kjøre US95 og inn på I-80 som var litt motvilling men ørkenen er ikke full i alternative veier alltid, så da måtte det ble litt interstate opp til Winnemucca for kvelden – så er jeg litt usikker på hva morgendagen bringer, men en plass i ly for været blir det iallefall.