I dag kom regnet – vel teknisk sett i går, men idag måtte jeg kjøre i det – heldigvis var det bare kontinuerlig regn, ikke disse enorme bygene jeg har opplevd her borte tidligere, så kjøring gikk helt greit. Jeg tok bakveiene fra Arlington og ned til Fredericksburg før jeg svingte av på US Route 17 sørover til Norfolk og Virginia Beach. Kjip som jeg var så tok ungikk jeg veiene med bompenger da det kommer nok av det de neste dagene.
Nå sitter jeg på hotellet like utenfor Norfolk International Airport og planlegger morgendagen. Da blir det først en laaaang tunnel på US Route 13 over Chesapeake Bay. Den koster $15 en vei, så kommer en ferje jeg har booket plass på fra Lewes og over til Cape May kl 1445, og med fremmøte senest kl 1415 så blir det ikke noe sein start i morgen.

Turen fra her jeg sitter nå og til ferjeleiet er på 3t10m i følge Google, men frøkna i resepsjonen trodde det var enda lenger da hun mente jeg var ikke ute av Virginia etter selv 2 timers kjøring. Jeg stoler på google, men gir meg selv en time og halvannen med slack i tilfelle trafikk eller andre saker som skulle oppstå.

Det ble ingen bilder i regnet i dag så jeg endte opp med å stjele et stemningsfullt bilde til denne posten. Da været ikke er meldt bedre før på søndag når amerikanerene har morsdagen sin så spørs det om det blir noen bilder i morgen heller – kanskje jeg får tatt noen fra ferjen hvis det er opphold mellom bygene.

 

Tjo hei!

Turen er endelig i gang! Jeg kom over på tirsdag ettermiddag til pent vær og ca 20° etter en av de smidigste turene igjennom border control jeg har vært borti, denne gangen testet jeg selvbetjeningsautomatene som gjør opplevelsen en del kjappere og enklere – fikk hentet bilen uten trøbbel på Dulles, denne gangen fikk jeg ikke velge selv, men fikk utdelt en Jeep Renegade – helt ok, ikke så svært bagasjerom så jeg må nok folde ned baksetene for å få plass til både kjølebag og koffert – satser på at jeg får sikret det skikkelig så vi ikke har liggende noen potensielle projektiler bak i der.

Mannen var effektiv den dagen, fløy over, hentet bil, fikk ordnet simkort til telefonen, tatt ut kontanter (opplever at mine chip-enabled Visa og Mastercard til tider ikke blir akseptert, så det anbefales å ha litt kontanter i lommen. Cash is king!

Onsdag var den eneste dagen med godvær i værvarslet de 3 dagene jeg skulle være her så jeg bestemte meg for å få unnagjort de viktigste tingene som er kjekkest med fint vær først.

Arlington National Cemetary

Tidlig onsdag morning gikk jeg bort fra hotellet mitt til kirkegården som var 10-15 min å gå bort til nordre port, en liten port bemannet med kun 2 personer – nå var jeg der bare få minutter etter åpning (0800) men ser for meg at det er langt mindre kø der enn ved Visitors Centre på hovedporten som ligger øst ved Potomac River.

I følge Wikipedia er det over 400 000 gravsteiner her.

Jeg fikk med meg hovedattraksjonene der inne, JFK sin grav ved the eternal flame, Tomb of the unknown soldier og changing of the guard samt en tur opp til Arlington House som var den gamle boligen til sørstatsgeneral Robert E. Lee.

Korean War Veterans Memorial

Etter Arlington (kirkegården) så gikk jeg over Potomac på Arlington Memorial Bridge over til enden av The Mall slik at jeg kunne få med meg de to-tre tingene jeg gikk glipp av sist tur her.
Først gikk jeg innom Korean War Veterans Memorial, deretter til Martin Luther King Jr. Memorial

Videre langs Tidal Basin gikk jeg innom Franklin Delano Roosevelt Memorial, over broen og til Thomas Jefferson Memorial før jeg omsider satte kursen hjemover. 15km til fots hadde gjort sitt med beina mine og solen med huden min, ingen solkrem straffet seg (som vanlig). Jeg hoppet derfor i en drosje tilbake i stedet for å gå 45min til 🙂

Alexandria

En runde på hotellrommet og endelig skifte til shorts (da det var kjølig når jeg gikk ut den morgenen så foreløpig hadde jeg både langbukse og jakke på timene ute i solen – det var litt vanskelig å få til kalde morninger og varme ettermiddager :/

Jeg hadde sett meg ut “old town” som de kaller den eldste delen av  Alexandria, byen huset blant annet townhouset til George og  Martha Washington. Jeg ruslet litt opp King Street og hadde en sen lunsj på Hard Times Cafe og måtte selvfølgelig prøve en bolle med chilli. Stemningen inne var herlig uformell (noe forfatteren setter stor pris på), musikken var 30-talls og tilogmed vertinnen var 60+ og hyggelig som bare juling. Absolutt verdt et besøk.

Etterpå hoppet jeg på gratisbussen som går opp og ned King Street ned til Waterfront Park for å slappe litt av med elven etter middagen.
Før hjemturen rakk jeg også en kjapp tour på Stabler-Leadbeater Apothecary Shop som varte rundt 25 min og viste frem noen av realitetene rundt et “apotek” før legevitenskapen egentlig var rare greiene, her var det mye kjerringråd, pseudovitenskap og synsing – men penger tjente de jo – helt frem til bakterielæren kom på banen og tok knekken på hele businessmodellen deres.

I dag (torsdag) så regner det, ekte norsk sommer mao. Jeg var innom Walmart og bunkret opp kjølebag til turen, en haug med snacks og mat for å slippe å måtte kjøpe alt og sikter på å komme meg ut på veien tidlig i morgen tidlig når turen går ned til Norfolk ute med kysten. Jeg regner med en regndag i morgen også så det vil nok ta sin tid.

 

 

 

Nü kjør vi!

Ca 3 uker fra idag så går turen igjen til Washington DC hvor jeg denne gangen skal bo noen dager i Arlington like utenfor DC før jeg gir meg i vei nord-øst via George Washington Memorial Pkwy sørover ned til Alexandria så videre så langt sør som til Chesapeake og Virginia Beach før jeg dreier nordover via kysten opp mot Atlantic City og videre langs Atlanterhavet.

Den løse planen er å kjøre langs kysten så langt som til Acadia National Park i Maine og deretter muligens et par døgn i Canada før jeg dreier tilbake inn i USA via innlandet og kjører Maine, Vermont, New York etc.

Per i dag er lite hamret i stein, og etterhvert som det har blitt noen turer så blir det mindre og mindre planlegging i detalj på forhånd og mer på impuls. Det er bare å følge med, litt blogging blir det nok 🙂