Ørkenvandring

Etter en natt med ikke særlig god søvn så startet jeg tidlig på turen sør-øst for å unngå uværet som var på god vei inn. Det hadde høljet ned hele natten og regnet enda om morgenen – temperaturen var 6-7 grader og jeg var bekymret for snø, noe som ikke viste seg å være helt ubegrunnet da det begynte å samle seg litt snøfokk på veien østover mens jeg hadde 80mph på I-80 mot Carlin, NV. Derfra skulle det forhåpentligvis gå an å ta sørover på 278 for å slippe å kjøre interstate hele dagen.

Heldigvis klaffet den planen veldig bra – og så fort jeg nærmet meg Carlin så hadde regnet stoppet, men temperaturen var veldig lav, bare 4-5 grader så jeg fryktet snø hvert øyeblikk.

Sørover derimot så steg temperaturen opp til 10 grader i det minste – og steg bare videre opp derfra ettervert som jeg komt til Eureka, NV og til slutt opp i 18-20 grader fra jeg traff Ely, NV og videre østover – så jeg slapp unna med en 90 minutters tur i morges i fillevær.

Nå er jeg omsider kommet til Provo/Springville, UT og har tatt inn på et leilighetsmotell – type hvor de har vaskefasiliteter slik at jeg får gjort unna litt klesvask. Vaskemaskinen hadde de, men vaskemiddel var ikke å få fatt i, så jeg måtte en kjapp tur borti gata på min første Walmart tur denne gangen, det ble litt nøling i hyllene – men jeg fant noe jeg satser på ikke var oppvaskmiddel – det var nå et bilde av en t-skjorte bak på bruksanvisningen 🙂

I morgen tar jeg vider østover mot Moab, UT – er litt usikker på om jeg skal overnatte der eller kjøre litt videre nedover mot Albuquerque, NM – lurer faktisk på om jeg ikke har hatt en natt i Moab før, er litt usikker. Det blir iallefall en tur sør for Colorado fjellene i stedet for nord, temperaturen på norsiden sier snø – og det dropper jeg.

A storm is brewing – østover i stedet for videre nord

Gårsdagens aften i Tahoe gikk for seg uten bjørnebesøk, men på baren hvor jeg spiste og drakk i går kveld så snakket også bartenderen om en “nabolagsbjørn” som hang ut like nedenfor, men om dette bare er en vandrehistorie de serverer turister, eller om det faktisk er sant aner jeg ikke – jeg slapp iallefall å møte fyren.

Jeg har truffet flere folk fra California som flykter nord-øst for bedre muligheter og lavere kostnader, det har blitt så dyrt for vanlige folk i California at flere og flere søker lykken andre steder.

Nå er et kaldt værsystem som kommer ned fra Alaska i nordvest , samtidig som det er et varmt system sørvest utfor California – så i morgen er det ventet at temperaturen stuper 10+ grader rundt meg – så for å unngå å måtte kjøre i snøfokk eller ha is på veien (håper jeg) så vrir jeg kursen østover i stedet for å fortsette nordover til sør-øst Oregon som var den opprinnelige planen.

Litt av greia med roadtrip er å gjøre spontane endringer alt etter forholdene, selvfølgelig er det jo litt lite kjekt dersom det var et mål i andre enden som man hadde gledet seg til, men for min del så var det ikke noen stor nedtur å ikke få dra videre nordover – jeg vil heller kjøre i pent vær og ikke snø/vinter/regn og vind – dersom jeg kan unngå det. Utsikten er ikke rare greiene i slikt vær, så da ble det en tur øst til Winnemucca, NV i stedet.

Ned fra fjellene fra Lake Tahoe mot Carson City, NV

På veien stakk jeg innom Grimes Point, i Fallon, NV siden det var en bittelite omvei for å se på noe som minnet om helleristninger, men er altså spor fra mennesker som har levd der tusenvis av år siden når det var en sjø i stedet for en ørken.

Stoppet bestod i en liten loop med en del steiner med slike tegninger risset inn, samt en lengre loop opp på en høyde med utsikt over hele dalen.

Deretter måtte jeg kjøre US95 og inn på I-80 som var litt motvilling men ørkenen er ikke full i alternative veier alltid, så da måtte det ble litt interstate opp til Winnemucca for kvelden – så er jeg litt usikker på hva morgendagen bringer, men en plass i ly for været blir det iallefall.

US-395 i dalsøkka nordover

Etter gårsdagens økt gikk det rolig for seg etter en matbit og alt for lite søvn etter en hard uke i Las Vegas, i dag var man iallefall godt uthvilt og sjekket ut av hotellet kl 08:00 i friske 8 grader og dagens rute var nordover til South Lake Tahoe via US395. Dette er en vei som strekker igjennom enorme daler øst for Sierra fjellene.

Dalen er så stor at det ikke lenger ligner på en dal – dinosaurstørrelser.

Bodie

Bodie er en “spøkelsesby” – en gammel gullgraverby i 2500m høyde. Den lå 13 miles av US395 hvorav kun 10 hadde asfalt og resten var “rough road” som skiltet sa – og de løy ikke, det var 3 miles som føltes som å kjøre over bølgeblikk i grusform .

Byen skuffet ikke, og besøket kostet bare 8 dollar så det må jo ha vært noe av det rimeligste jeg har gjort her borte denne turen.

Her var storhetstiden et par år mellom 1879 og 1881 – og på toppen bodde det visstnok 7000 mennesker her oppe, men etter 1900 gikk det bare nedover – og en gang mellom 1940 og 1970 så hadde alle flyttet bort herfra og nå er det bare et “museum”.

Etter å riste tennene løse på vei ut igjen så fortsatte turen nordover til en liten lunsj i en turist/fiskeby som heter Bridgeport hvor de som hadde tatt seg et rom i den byen allerede var begynt å drikke øl og det var god stemning på pub-restauranten hvor jeg hadde en lunsj før turen gikk til South Lake Tahoe for kvelden. Ved ankomst fikk jeg informasjon om at det visstnok var en stor country konsert i kveld, men den var visst utsolgt – og så var det også enda et event men det har jeg allerede glemt.

Don’t bring bears to the hotel room sa fyren i resepsjonen, jeg trodde først de hadde en sær regel mot alkohol i rommene – men nei, det var typen på 4 bein – dette er visst bjørneterritorie – ingen selfie med bjørnene så skulle det visst gå greit – satser på det.

En roadtripblogg