Hvis du ikke har lest historien om hvordan jeg fikk lommeboka mi ingen kan du lese den på fb. Evt. Kansje Morten skrev den her. Uansett er vi i Spokane nå, og jeg er full (?) etter og ha hver på den enest irske puben jeg har hvert på som serverer fishtachos og spilles cøntri musikk.
Kansje ser noen at jeg ikke blogger så mye i fylla, men ingen tvinger deg til å lese uansett.
I USA kan du kjøpe tolv liter brus for fem dollar, så et helt års forbruk for meg. Det er jo egentlig helt utrolig, for en middag med sjømat betaltejeg førti dollar, eller nitiseks liter med cola. Men gode ting koster mye hvorenn du er.
Detter er barene først blogg test men jeg røyker den siste (? LOL) i kveld.
Jeg skal prøve og skrive litt hver dag, men det er jo ikke bar lett, skjegg tenner en til omskrives litt til før jeg legger meg.
Jeg har bare en liten peiling på hvor vi skal siden det er herr Steen sin tur og jeg er bare med på løye, men på søndag er vi Jackson Hole hvor min kusine Heidi bor, og siden vi ikke har sett hverandre på mer en tyve år blir det kjekt å se henne.
Nå har jeg røykt alle de tre siste i kveld så jeg går og leggermeg, hvis noen vil lese mer av det jeg skriver må dere si fra sånn at jeg husker det.

Dag 1

Dagen var en ren transittdag, med fly fra Stavanger – Oslo – New York – Seattle. Flyet til Oslo gikk på rute og uten noen som helst trøbbel. I tigerstaden derimot så rotet det seg til med noen bilettsystemer så flyet ble ca 20 min for sent – og jeg begynte å bli litt nervøs for transfer tiden min som i utgangspunktet var 2t45m.

Heldigvis fant piloten de riktige airstreams og fikk oss faktisk ned 10 minutter før rute på Newark Int’l Airport.
Vi deboarded blandt de første i en stor pulje fly, og jeg tok beina på nakken og kom meg inn i den betraktelig store customs-køen, men klarte selvfølgelig å velge feil customs official. En liten ung mann med en eksepsjonell evne til å jobbe, gå og se treg ut.
Etter noen spørsmål så slapp jeg nå inn i riket, men uten anelse om hva klokken var.

Deretter bar det ned for å hente bagasjen min, og re-checke denne videre til Seattle etter å dra den igjennom customs. Etter noen minutter i nok en kø, så fikk jeg beskjed om at tag’en jeg hadde fått i Stavanger ikke kunne leses og jeg måtte “re-tag” kofferten min, så da bar det inn i nok en kø hos airline services, men denne køen måtte jeg i uasett da jeg ikke hadde fått boarding kortet mitt for NY-Seattle. I denne skranken satt det også en del mennesker som så ut til å være lut lei av det meste, i alle fall passasjerer og mas – til dels forståelig da det var noen passasjerer som hadde med seg 10+ kofferter fordelt på 2 traller og en gammel bestemor i en rullestol. Koffertene var alle surret inn i plastikk for å beskytte kofferten? .. Etter noe paranoia for jeg enda ikke visste hva klokken (det er masse skilt om at all bruk av telefon og kamerautstyr er forbudt rundt customs-områdene – jeg tok ingen sjanser på å irritere på meg noen som kunne bestemme seg for å avslutte turen min der og da) var og hvor mye tid jeg hadde før det neste flyet gikk så fikk jeg ny tag til kofferten min og boarding kort – deretter var det bare å komme seg til riktig terminal.

Så etter et terminalbytte via AirTrain på Newark så kom jeg til terminal C og måtte igjennom nok en security sjekk – men heldigvis fikk connecting flights passasjerer gå i en kortere kø.
Etterhvert fikk jeg endelig orientert meg time-wise og da hadde jeg 1t15m til flyet skulle gå – så det bar rett til gate. En ny fem timers flytur uten servering og med dyr mat stod foran meg, men jeg var så trett på det tidspunktet at jeg tror jeg var bevistløs i en time eller to.

Finally Seattle!

Etter å ha vært våken i ca 24 timer så landet jeg i omsider på Sea-Tac Airport, fikk bagasjen min og kom meg ut. Tok en kjapp telefon til Just og fikk tak i han som var ute på spasertur i Seattle og avtalte å møtes på hotellrommet.

Det lille resten av dagen gikk med på en etterlengtet dusj og en anbefalt burger på det lokalet mall’et Pacific Place, på Gordon Biersch sin restaurant der.

Dag 2

På vår andre i dag i Seattle hadde vi 3 ting vi skulle gjøre:

1. Hente leiebilen
2. Skaffe et at&t simkort for å få datatraffikk på GPS’en og mulighet for å være online i bilen
3. Finne et apotek (fordi undertegnede klarte å dra på seg noe som minner om en øreinfeksjon dagen før jeg reiste)

Vi bestemte oss for å få apotekbesøket unnagjort først som sist, men det endte opp som det ville gjort i Norge – du trenger en rekvisisjon for å få ut antibiotika som vi tippet var det som skulle til. Derfor ble det en spasertur til nærmeste klinikk og et legebesøk med utfylling av en haug med sjemaer (som på tv) og et møte med noen hyggelige doktorer. De mente antibiotika var litt overkill, men siden vi skulle på tur så fikk vi en rekvisisjon med anbefaling om å ikke benytte den med mindre det ble nødvendig – ellers skulle noen doser med Ibuprofen gjøre jobben.

På vei fra legen og opp mot apoteket for å hente ut medisinene så finner Just plutselig ut at hans lommebok er borte, der mangler kredittkort, id-papirer,og penger. Han mente at det måtte ha skjedd etter et kjapt besøk på en Starbucks. Så hvem andre enn to skandinaviere ble gående å rote i Seattle’s offentlige bossdunker på let etter en sort lommebok 🙂

Heldigvis hadde historien en happy ending, etter at vi måtte se slaget tapt og hente ut leiebilen før det ble for langt på dag, så kom vi tilbake til hotellrommet og en beskjed på svarerer vår om at en ærlig sjel hadde funnet lommeboken utenfor hotellet og leverte den inn i resepsjonen, den inneholdt alt innholdet! (og tyverihistorien til Just er nå redusert til historien om en rotekopp)

Ettermiddag og kveld gikk med på en spasertur ned på Pike Market.

Endelig litt sjøluft

 

 

Det var en liten parkflekk like ved Pike Market, her satt en rar blanding av freakere og turister i solen og koste seg.

 

 

Det var et svært pariserhjul helt nede ved sjøen.