Idag gikk turen fra Salt Lake City og ned til St.George i søndre delen av Utah – MEN via Nevada, Extraterrestrial Highway og Area 51

Det ble en kolossal omvei, men det var fristende å svippe innom når jeg først var i “nabolaget”.

Little A’le’Inn ligger i en liten “by” som heter Rachel, her er det et stort minnesmerke som Twentieth Century Fox har donert i anledningen Independence Day i fra 1996, og nå senest ved filmen Paul så ble det spilt inn scener her inne.

Så i hjørnet fant jeg en liten stjerne

Etter visitten der så fikk jeg tips om at 1.7mile oppe i veien var det en 9mile lang grusvei hvor jeg kunne kjøre inn til en av bak-inngangene til Area 51

Dagens tittel er stjålet fra en sticker på en RV som jeg kjørte forbi, men jeg synes det var så passende for etappen som ble på litt over 1000km for dagen – det var drøyt.
Siste 1.5t ble kjøring inn i mørket på I-15 opp til St.George, UT – jeg kjører sjelden i mørket for på road trip så har det ikke så mye for seg når du ikke kan se deg om, men aldri før har jeg vært med på så mye tullballkjøring. Amerikanerene her kjører i mørket som nordmenn gjør i tuneller – flat pedal for nå kan ingen se meg.

70+ mph i 55 sonen i mørket på I-15 (og det er ikke lysmaster langs disse veiene) ble litt i det meste for han ene Highway Patrolen som stod i den ene svingen, så det var en av bilene som griste seg forbi meg som ble stoppet – ja, jeg lo 🙂

Nå er jeg nydusjet og har akuratt fått meg mat levert på hotellet – det var godt å slippe å lete etter mat, for selv om det bare er kjøring så blir man sliten. Det skal bli herlig å få sove ut.

Jeg blir forøvrig i St.George i 2 dager – i morgen er Bryce National Park på programmet.

Dagens tur gikk fra Vernal, UT via Flaming Gorge, Wyoming og tilbake vest til Salt Lake City

Jeg måtte bare stoppe å få et bilde av denne, det så ut som et veldig norsk navn

Det var vanvittig fint ved Green River langs Flaming Gorge

Jeg trodde jeg valgte en fin tur langt Green River i stedet for å følge splitten vestover i Flaming Gorge, men jeg fant meg en “heia-tur” – langt oppi heia uten noen nevneverdige utsikter. Håper ikke jeg ikke gikk glipp over allverdens hvis jeg hadde fulgt splitten vestover.

I-80 fra Rock Springs var helt uintressant, men det var en grei måte å dekke mye land på kortest mulig tid – det ble tross alt 450km på dagens etappe.

Etter tips i Monticello om å ikke kjøre forbi Dead Horse Point state park i Utah, så dro jeg inn etter en overnatting i Moab da jeg ikke så syn på å rushe igjennom etter en lang dag i Arches National park.

DHP er på langt nær like stor som Arches, men den er Utah sin versjon av Grand Canyon og selv om det var nokså overskyet så var det et rimelig imponerende skue.

Parken var som navnet hinter til – formet som en tupp – hvor det på det smaleste ikke var stort breiere enn veien – kanskje noen meter klaring på hver side.
Legenden gikk på at cowboyer back yonder jaget ville hester ut igjennom denne “trakten” og fanget de på tuppen – så gjærte de inn det smale punktet med greiner og buskas slik at hestene ikke hadde noen plass å rømme. Deretter tok de seg inn til hestene og forsynte seg med de hestene de mente var sterkest og best egnet, så lot de bare de andre være der ute fremdeles inngjæret uten vann og mat – hence the name – Dead Horse Point.

Fancy legende, men helt irrasjonelt – jeg forstår ikke hvorfor disse cowboyene skal ønske å ta livet av en haug med hester de selv ikke ønsket.

Etter en god time i DHP så kjørte jeg nord og øst og dreiet innom en ghost town, en helt fri for turistfeller og tjenester

Det var riktignok 3 personer som stod blandt de falleferdige bygningene ved en pick-up – de skulte nokså stygt på meg når jeg kjørte forbi dem så jeg tok ikke bilde av dem eller “eiendommen” dems 🙂

Uten en god plan på neste overnatting så ble det litt tilfeldig at jeg kjørte til Vernal – men hotellet i Salt Lake City hadde jeg booket fra tors-søn så jeg måtte finne en plass for onsdagskvelden.
Vernal viste det seg at var midt i en lite oljeboom