Jeg tester ut en gps logger og output fra turen ned fra Atlanta ble seende slik ut – godt nok.

Turen begynte i 10-tiden i morges etter en hyggelig frokost med noen fruer på motellet jeg bodde på – jeg kjørte først ned til Macon for å se om jeg fikk tatt noen fine bilder av blomstringen og Cherrie blossom festivalen som viste seg å begynne først den 21.mars – så litt tidlig der – men jeg klarte å knipse et par bilder så turen ikke ble helt forgjeves.

Deretter bestemte jeg meg for å skippe turen sørover til Tallahassee, FL og heller følge (sånn halvveis) noen tips i fra den ene boka jeg har med meg – så da bar det vestover til Montgomery igjennom endeløse landeveier som lignet mye på de vi har hjemme – bare ikke like smale.

Etter nærmere 280 miles kjøring i dag så stoppet jeg på et lite motell litt nord for byen etter å ha måtte pine meg igjennom elendig edge-dekning i Warm Springs, GA for å finne et passende motel (til tross for 1 review på Tripadvisor som advarte mot bedbugs – jeg sjekket og har ikke funnet noen) – mesteparten av reviewene var mer positive, nå som jeg er her så forstår jeg ikke hva som var så veldig bra – utenom prisen kanskje – 70 dollar for en natt er vel ok, får håpe det ikke ender opp med en haug med sjau i natt ettersom noen klaget på prostitusjon på motellet 🙂

Som tittelen sier så var tanken å dra til the World of Coca Cola i dag, men siden at&t simkortet mitt var deaktivert så ble det første prioritet å få fart på telefonen slik at jeg fikk meg traffic updates på GPS’en og mulighet for å koble meg på nett uten å være avhengig av et gratis wifi spot i nærheten.

Jeg ble dog sent på en bomtur eller to av “hu der elektronikkjerringa”  (quote Just) og havna i et tilfelle midt i et litt halvsketchy residential område hvor det “liksom” skulle ligge en at&t store. Neste forsøk sendte meg til et kontorbygg med at&t på taket så jeg fikk i allefall has på en addresse til en butikk i Atlantic Station området, det virket som et nokså velholdt nabolag – deretter gikk det på skinner å få et pre-paid abonnement online.

Deretter stod en tur på Walmart for tur, ny cooler måtte kjøpes inn – og det ble faktisk en identisk med den vi hadde på sist tur siden jeg var veldig fornøyd med den $30 for kald drikke container på tur – fint som snus, eneste problemet er bagasjerommet på den hersens bilen som ikke er flatt slik jeg ønsket meg – så jeg slengte cooleren inn i baksetet og hev et bilbelte rundt – so far so good, nå fyker den i alle fall ikke rundt der bak.

Rundt 1-tiden var jeg tilbake på motellet og fikk meg en snadder lunsj på nabosjappa Cafe640, der hadde de en kylling, lemongrass (tror jeg) og tortillasuppe som smakte veldig bra – men det var en liten uskyldig sak til $5 så jeg bestilte meg i tillegg 3 flatbread med skinke, ruccola og parmesan i olivenolje – herregud det var DIGG.

Så for å finne på noe halvfornuftig på ettermiddagen nå som ting begynner å stenge så tenkte jeg at en tur til Martin Luther King Jr. National Historic Site kanskje kunne være intressant.

Det var en rarere opplevelse enn jeg hadde forventet, det var ikke veldig mange folk inne i besøkssenteret (som forøvrig var gratis, til og med parkeringen var gratis) – men tonen var jo litt spesiell.

Barndomshjemmet lå like ved, så jeg spaserte en tur for å ta et bilde i det minste – det var gratis tours i huset, men det var “utsolgt” i dag (disse var også gratis, men du måtte skrives opp for å få en billett)

På returen hjemover traff jeg på ettermiddagsrushet i Atlanta, ikke mye å lengte etter.

For å avslutte med en smell så poster jeg et par bilder fra et relativt nøkternt motellrom – men det er rent og rimelig.

Det blir short and sweet i første omgang uten bilder. Dagen begynte i skodde kl 0330 og til Sola kl 0420 for å fly til Amsterdam, deretter blir det ca 3 timer før jeg flyr direkte til Atlanta derfra. Tur frem til Amsterdam gikk som en drøm, ventetiden på Schiphol gikk fortere enn forventet, mye takket være de sinnsyke boardingrutinene rundt USA flyvninger – så tiden gikk i alle fall noenlunde kjapt.

Havnet inn på flyet ved siden av en hyggelig dame og ingen særinger eller galne unger i nærheten så den flyvningen gikk også bra – flyet var moderne og setet nokså komfortabelt – i alle fall så komfortabelt som du får det 9 timer på hekken.

Customs i Atlanta gikk også svært kjapt, jeg tror ikke det tok lenger enn 15-20 minutter etter vi var av flyet før jeg var på vei for å hente kofferten min – og den kom heldigvis uten trøbbel.

Deretter ble det en 5 minutters kjøretur i coach til billeiesenteret for å plukke opp bilen – her begynner det derimot å endre kurs ganske kraftig.

Først så treffer jeg en hyggelig dame i disken som spør om jeg ikke vil trade opp fra Toyota Rav-4 som hun hadde tenkt å gi meg til en Chevrolette Equinox – lettlurt som jeg var og litt mer enn klar for å kjøre tøff Chevy rundt i 4 uker så slo jeg til – $300 for en real amerikaner skulle vel ikke stoppe meg. Lykkelig og intetanende går jeg ut for å hente bilen og blir overrasket når det står en lei Jeep på plassen – etter litt spørring så blir jeg (for)vist til et kontor for å få tildelt en ny bil – der treffer jeg en litt (ganske mye) mindre intressert og hyggelig dame som spør om en Ford Flex kunne være grei – jeg tenkte joda så lenge det er en SUV med litt størrelse så skal vel det gå bra – men det er jo ikke helt det da, mer en blanding av soccermom-bil og SUV – og med 2 barneseter der baggasjerommet mitt skulle være – og så lukter (stinker) den røyk.

Trett og lei så tok jeg bare bilen, jeg har tanker om å slenge inn et helt juletre med wunderbaum for å få lukten ut – og forhåpentligvis så er ikke mileage helt på jordet.
Jeg puncher inn adressen til hotellet på GPS’en – vel helt så elegant var det ikke for her var 12v i midtkonsollen og ledningen jeg hadde klar var ikke lang nok til å henge i holderen på ruten – men jeg får mekke meg en kilometer med kabel så skal jeg nok få til noe.

Ved motellet så sliter jeg med å få opp baggasjerommet, det er låst – jeg styrer med nøkkelen frem og tilbake og i frustrasjonen så hiver jeg fra meg bag’en min oppå brillene mine i førersetet av bilen (noe jeg selvfølgelig ikke finner ut før jeg er på rommet og finner et tomt brilleetui – etter tips fra resepsjonen så kjører jeg rimelig utmattet og trett ut for å finne en optiker for å se om denne krisen kan reddes i land – og lo and behold tror du ikke jeg finner en optiker som ikke bare redder brillene mine (heldigvis var ikke metallet faktisk knekt), men gir meg et nytt etui og for det hele skulle han ha $0 !!
Beste inntrykket ever! Atlanta Vision Optical er plassen – makan til lifesavers. (ja de har fortjent litt reklame)

Så nå er jeg omsider på plass, med briller og wifi – og det blir en veldig forsiktig og tidlig kveld kjenner jeg – men nå må jeg ha noe mat og en øl!