Det blir short and sweet i første omgang uten bilder. Dagen begynte i skodde kl 0330 og til Sola kl 0420 for å fly til Amsterdam, deretter blir det ca 3 timer før jeg flyr direkte til Atlanta derfra. Tur frem til Amsterdam gikk som en drøm, ventetiden på Schiphol gikk fortere enn forventet, mye takket være de sinnsyke boardingrutinene rundt USA flyvninger – så tiden gikk i alle fall noenlunde kjapt.

Havnet inn på flyet ved siden av en hyggelig dame og ingen særinger eller galne unger i nærheten så den flyvningen gikk også bra – flyet var moderne og setet nokså komfortabelt – i alle fall så komfortabelt som du får det 9 timer på hekken.

Customs i Atlanta gikk også svært kjapt, jeg tror ikke det tok lenger enn 15-20 minutter etter vi var av flyet før jeg var på vei for å hente kofferten min – og den kom heldigvis uten trøbbel.

Deretter ble det en 5 minutters kjøretur i coach til billeiesenteret for å plukke opp bilen – her begynner det derimot å endre kurs ganske kraftig.

Først så treffer jeg en hyggelig dame i disken som spør om jeg ikke vil trade opp fra Toyota Rav-4 som hun hadde tenkt å gi meg til en Chevrolette Equinox – lettlurt som jeg var og litt mer enn klar for å kjøre tøff Chevy rundt i 4 uker så slo jeg til – $300 for en real amerikaner skulle vel ikke stoppe meg. Lykkelig og intetanende går jeg ut for å hente bilen og blir overrasket når det står en lei Jeep på plassen – etter litt spørring så blir jeg (for)vist til et kontor for å få tildelt en ny bil – der treffer jeg en litt (ganske mye) mindre intressert og hyggelig dame som spør om en Ford Flex kunne være grei – jeg tenkte joda så lenge det er en SUV med litt størrelse så skal vel det gå bra – men det er jo ikke helt det da, mer en blanding av soccermom-bil og SUV – og med 2 barneseter der baggasjerommet mitt skulle være – og så lukter (stinker) den røyk.

Trett og lei så tok jeg bare bilen, jeg har tanker om å slenge inn et helt juletre med wunderbaum for å få lukten ut – og forhåpentligvis så er ikke mileage helt på jordet.
Jeg puncher inn adressen til hotellet på GPS’en – vel helt så elegant var det ikke for her var 12v i midtkonsollen og ledningen jeg hadde klar var ikke lang nok til å henge i holderen på ruten – men jeg får mekke meg en kilometer med kabel så skal jeg nok få til noe.

Ved motellet så sliter jeg med å få opp baggasjerommet, det er låst – jeg styrer med nøkkelen frem og tilbake og i frustrasjonen så hiver jeg fra meg bag’en min oppå brillene mine i førersetet av bilen (noe jeg selvfølgelig ikke finner ut før jeg er på rommet og finner et tomt brilleetui – etter tips fra resepsjonen så kjører jeg rimelig utmattet og trett ut for å finne en optiker for å se om denne krisen kan reddes i land – og lo and behold tror du ikke jeg finner en optiker som ikke bare redder brillene mine (heldigvis var ikke metallet faktisk knekt), men gir meg et nytt etui og for det hele skulle han ha $0 !!
Beste inntrykket ever! Atlanta Vision Optical er plassen – makan til lifesavers. (ja de har fortjent litt reklame)

Så nå er jeg omsider på plass, med briller og wifi – og det blir en veldig forsiktig og tidlig kveld kjenner jeg – men nå må jeg ha noe mat og en øl!