I dag har det vært regn stort sett hele dagen, sånn sildreregn som aldri slutter, men ikke er noe problem å kjøre bil i heller. Det kjipe er jo at det ikke frister å stoppe å gå ut å ta bilder når alt er grått og trist, selv om en del av motivene man passerer er fine i seg selv, men på bilde er det helt klart å foretrekke at det er lyst og fint vær.
Her oppe i fjellene har dekning på telefonen for å kunne researche hotell og ikke minst booke et, vært en utfording – jeg har måttet stjele litt wifi utfor et bibliotek i en liten by som het Mexico (eh..) som jeg passerte, og jeg hadde ikke dekning når jeg passerte “Norway, Maine” heller. Byen så ikke i det hele tatt ut som noe kjent hjemmefra, tror de må være 20. generasjon disse folka.
Fant meg til slutt et VELDIG spartansk rom på et motell i en by som heter Lincoln (New Hampshire), dette er et sånn ski-resort område med en masse små hoteller for skifolk, men de har nå en sommersesong som er i ferd med å starte opp.
I morgen går turen videre vestover, antakelig innom Montpelier, Vermont og over til New York og Lake George hvis jeg finner et rom til en akseptabel pris. (Memorial Day weekend osv).
465 miles i dag, det var drøyt – men Canada hadde ikke så mye å by på mellom byene – det var litt mer som Sverige – folk bodde i byene og tettsteder, og på landsbygda der motorveien går var det praktisk talt ingenting, så det ble noe monotont å kjøre der, og siden jeg ikke hadde satt av mange dager til å utforske kanadiske byer og småbyer på kysten av Nova Scotia så tok jeg et kjempestrekk og drog tilbake til USA.
Planen var i utgangspunktet å krysse grensa tilbake (noe som forøvrig gikk som en kunst) og finne et hotell i nærheten der, men pga. dekningsproblemer på mobilen så fikk jeg faktisk ikke noe skikkelig internett før næmere 100 miles sør ved Bangor – og på det tidspunktet var jeg nokså kjørt så da ble det der.
Tenkte jeg skulle ta litt klesvask, men fikk litt problemer i translationen på hotels.com app’en jeg bruker – de skrev noe på norsk som fikk meg til å tro at de hadde self laundry, men de hadde altså ikke det – du kunne kjøpe tjenesten av andre – og det var ikke planen for fjellet av quarters jeg springer rundt med 🙂
Nordlige Maine minner (iallefall rundt I-95) om Canada, det er fint lite rundt veien her heller, men i morgen tenkte jeg å hoppe litt offroad og ta US 2 vestover og se om jeg ikke finner noe interessant over bygda. Skal garantert ikke inn i noe metropolitan area denne helga da det er Memorial Day weekend og jeg har blitt advart om massiv trafikk og folkeforflytning.
Det var en langdryg affære å kjøre i noe dystert og kjipt vær opp fra Bar Harbor og til grensen til Canada. Temperaturen er nå godt nede under 20 grader, på grensen til 10-12 på kvelden i Saint John.
Jeg stoppet på den amerikanske siden av grensen og tok en prat med US Customs slik at jeg var sikker på at jeg hadde det jeg trengte for å returnere til USA, så etter å ha sett stempelet i passet fra Dulles så var de riktig så fornøyde, så får vi nå se hvordan det faktisk ender opp når den tid kommer.
Rett over broen var de kanadiske kontorene hvor de tok både to og tre titt på passet mitt og “måtte sjekke noe” – jeg overhørte de hadde tull med internett og ett eller annet internasjonalt kjeltringregister antar jeg – de slapp meg nå inn allikevel 🙂
Fra grensebyen St. Stephen så hadde jeg litt sol en liten stund på vei til Saint John som jeg hadde sett syn på å overnatte i på vei til Halifax. Denne byen lå tåkelagt og dyster uten særlig aktivitet i gatene, den var ganske moderne og bygningene så relativt vedlikeholdte ut, men det var nesten ingen butikker som holdt åpent etter 16-17. Restauranter så jeg ikke så mye av, men fant noen pubber som selvfølgelig holdt åpent – men jeg tok bare turen innom et lokalt bryggeri og hadde meg en burger og et par øl før jeg gikk tilbake til hotellet og tok tidlig kveld. Hotellet mitt lå ca 20 min gåtur fra sentrum uansett, og med sketchy vær så hadde jeg med meg en paraply jeg heldigvis aldri trengte.
Ikke mitt bilde, men det beskriver litt de tomme gatene.
I dag startet jeg litt seint (ca 11) før jeg satte meg i bilen og kjørte mot Nova Scotia og Halifax. Det var et par ting jeg ikke hadde sjekket ut før jeg bestemte meg for å dra opp hit, nå har jeg fått klarhet i noen av spørsmålene mine.
Mastercardet mitt fra Norge fungerer på bensinpumpene i Canada – yey!
Drivstoffprisene i Canada “kan” være listet i cent pr. liter – så når det stod 108.9 på tavla blei jeg litt forundret.
ATM’er (minibank) trenger ikke nødvendigvis akseptere uttak på utenlandsk VISA, det fungerte dårlig i Saint John hvor jeg fikk “card denied”. Scotiabank på vei til Halifax hostet heldigvis opp noen loonier
EU/USA datapakken på Talkmore abonnementet mitt dekker IKKE Canada, da måtte jeg ha “verdenspakken” – uten den koster det NOK 10 pr MB – med andre ord står datatrafikken AV. AT&T telefonen min har en “plan” som støtter roaming til Canada – lifesaver!
Kortbetaling på random butikk (Subway) i Canada likte ikke mitt Mastercard selv om de aksepterer Mastercard som betaling – gudene vet hvorfor, men jeg liker ikke å ikke vite hvorfor.
1 CAD er rett over 6 NOK , det var den også i 2001 – stabile greier
Canadiske stikkontakter er like de i USA, husket ikke det fra sist jeg var her – godt var det i alle fall.
Canada har “right on red” som i USA
Canada har ikke påbud om lysbruk på dagtid på bilen, men visstnok blir alle biler i Canada solgt med samme config som i Norge, de har kjørelys automatisk på.
EZ-pass (bompengebrikke) fra USA fungerer hovedsaklig ikke i Canada foruten en overgang over Niagara og kanskje en annen stor overgang. Inne i Nova Scotia brukte de noe som het E-pass – så man får holde tungen i munnen. De tok derimot kontanter i følge skiltene, men jeg kjørte utenom (kjiping).
I kveld blir det en tur ned til Halifax sentrum, jeg bor ca 8km fra sentrum, og her har de noenlunde samme tone til Uber som hjemme i Norge – så da blir det taxi, den skulle koste en plass mellom CAD 15-25 – dyrere enn Uber men langt billigere enn å kjøre 8km i drosje hjemme.
