Det var en langdryg affære å kjøre i noe dystert og kjipt vær opp fra Bar Harbor og til grensen til Canada. Temperaturen er nå godt nede under 20 grader, på grensen til 10-12 på kvelden i Saint John.
Jeg stoppet på den amerikanske siden av grensen og tok en prat med US Customs slik at jeg var sikker på at jeg hadde det jeg trengte for å returnere til USA, så etter å ha sett stempelet i passet fra Dulles så var de riktig så fornøyde, så får vi nå se hvordan det faktisk ender opp når den tid kommer.
Rett over broen var de kanadiske kontorene hvor de tok både to og tre titt på passet mitt og “måtte sjekke noe” – jeg overhørte de hadde tull med internett og ett eller annet internasjonalt kjeltringregister antar jeg – de slapp meg nå inn allikevel 🙂
Fra grensebyen St. Stephen så hadde jeg litt sol en liten stund på vei til Saint John som jeg hadde sett syn på å overnatte i på vei til Halifax. Denne byen lå tåkelagt og dyster uten særlig aktivitet i gatene, den var ganske moderne og bygningene så relativt vedlikeholdte ut, men det var nesten ingen butikker som holdt åpent etter 16-17. Restauranter så jeg ikke så mye av, men fant noen pubber som selvfølgelig holdt åpent – men jeg tok bare turen innom et lokalt bryggeri og hadde meg en burger og et par øl før jeg gikk tilbake til hotellet og tok tidlig kveld. Hotellet mitt lå ca 20 min gåtur fra sentrum uansett, og med sketchy vær så hadde jeg med meg en paraply jeg heldigvis aldri trengte.
Ikke mitt bilde, men det beskriver litt de tomme gatene.
I dag startet jeg litt seint (ca 11) før jeg satte meg i bilen og kjørte mot Nova Scotia og Halifax. Det var et par ting jeg ikke hadde sjekket ut før jeg bestemte meg for å dra opp hit, nå har jeg fått klarhet i noen av spørsmålene mine.
Mastercardet mitt fra Norge fungerer på bensinpumpene i Canada – yey!
Drivstoffprisene i Canada “kan” være listet i cent pr. liter – så når det stod 108.9 på tavla blei jeg litt forundret.
ATM’er (minibank) trenger ikke nødvendigvis akseptere uttak på utenlandsk VISA, det fungerte dårlig i Saint John hvor jeg fikk “card denied”. Scotiabank på vei til Halifax hostet heldigvis opp noen loonier
EU/USA datapakken på Talkmore abonnementet mitt dekker IKKE Canada, da måtte jeg ha “verdenspakken” – uten den koster det NOK 10 pr MB – med andre ord står datatrafikken AV. AT&T telefonen min har en “plan” som støtter roaming til Canada – lifesaver!
Kortbetaling på random butikk (Subway) i Canada likte ikke mitt Mastercard selv om de aksepterer Mastercard som betaling – gudene vet hvorfor, men jeg liker ikke å ikke vite hvorfor.
1 CAD er rett over 6 NOK , det var den også i 2001 – stabile greier
Canadiske stikkontakter er like de i USA, husket ikke det fra sist jeg var her – godt var det i alle fall.
Canada har “right on red” som i USA
Canada har ikke påbud om lysbruk på dagtid på bilen, men visstnok blir alle biler i Canada solgt med samme config som i Norge, de har kjørelys automatisk på.
EZ-pass (bompengebrikke) fra USA fungerer hovedsaklig ikke i Canada foruten en overgang over Niagara og kanskje en annen stor overgang. Inne i Nova Scotia brukte de noe som het E-pass – så man får holde tungen i munnen. De tok derimot kontanter i følge skiltene, men jeg kjørte utenom (kjiping).
I kveld blir det en tur ned til Halifax sentrum, jeg bor ca 8km fra sentrum, og her har de noenlunde samme tone til Uber som hjemme i Norge – så da blir det taxi, den skulle koste en plass mellom CAD 15-25 – dyrere enn Uber men langt billigere enn å kjøre 8km i drosje hjemme.
Jeg tenkte jeg måtte lage en sammenligning basert på min erfaring med roadtrip i Norge vs i USA.
Forskjellene er der, på noen åpenbare måter som f.eks veiene – og andre mer subtile måter som standarden på hotellrom og fasilitetene etc.
Vei
Kanskje den mest åpenbare mellom de to – veiene i Norge er til dels utfordrende. Noen av stykkene er svært smale og veldig dårlig vedlikeholdt. Dette finner du også i USA, bare langt sjeldnere og nesten aldri på en av de store Interstatene – mens på deler av Europaveiene igjennom Norge så er det seksjoner som knapt nok har plass til en personbil, for ikke å snakke om bobiler og større kjøretøy, de er svært kurvete og det er oftest disse strekkene som lider av dårlig vedlikehold med store hull i dekket og deler av asfalten har gjerne gått i oppløsning
Fartsgrenser
I Norge kjører vi gjerne rundt 80km/t med noen strekk hvor det er 90km/t. Tar du mindre riksveier og slikt så havner du fort igjennom tettsteder og lignende og da faller farten ikke sjelden ned i 40km/t da veien faktisk går “igjennom” tettstedene. I USA er det slik at om du drar ut fra Interstatene og på de gamle Highwayene så kjører du også igjennom tettsted og mindre byer, men oftest er trafikken lagt til en egen gjennomfartsåre slik at du ikke trenger å kjøre bokstavlig talt igjennom gårdstun (som du ofte må i Norge) for å komme forbi.
Fartsgrensene i USA er ikke veldig høye, men i forhold til her hjemme og kombinert med at der borte må du sjelden ned i 40km/t for å passere et sted så dekker du lengre distanser på samme tid. På Interstatene er det vanlig med 65-75mph (105-120 kmt/t), mens på Higwayene må du ofte ned i 55mph (88km/t) eller 45mph (72km/t) når du nærmer deg en by.
Hotellstandard og fasiliteter
Jeg har bodd på hoteller i noenlunde standard, ikke de kjipeste motellene og langt i fra de dyreste luksushotellene. Jeg synes at romstandarden er mer eller mindre den samme i begge land, kanskje litt mer modernisert i Norge, enkelte av de amerikanske rommene jeg har bodd på har vært rimelig datert.
Fasilitetene er dog mye bedre i USA, der finner du alltid en ismaskin, stort sett alltid mulighet for å vaske klær selv, litt vending machines for snacks etc. I Norge har jeg ikke sett snurten til vaskemulighet (foruten å betale hotellet for å gjøre dette), lite vending machines – ingen ismaskin (kanskje ikke helt det samme behovet). Internettopplevelsen på de forskjellige plassene har etter min erfaring vært best i Norge, raskere og mer stabilt internett.
Der man i USA oftest får “continental breakfast” som i virkeligheten er noen “boller” eller i beste fall bagels med noe smøreost eller syltetøy. Noen har også maskiner du kan steke dine egne frokostvafler i (minner om dessert). Noe frukt (i beste fall) og ofte mitt valg som er frokostblanding med melk. I tillegg har de kaffe. Dette er ikke en frokost jeg føler jeg MÅ få med meg, eller at jeg vil betale særlig for – mens i Norge har de nesten alltid frokostbuffet med i prisen og disse er i forhold til USA veldig bra, og med tanke på prisen for alternativ vei-mat her hjemme så er de økonomisk smarte å få med seg før man kjører videre, mens jeg i USA ikke gråter en tåre om jeg skipper hele frokosten, det er alltids en Subway rundt hjørnet.
Hotellpriser
You get what you pay for
Prismessig har jeg havnet på noenlunde den samme prisen for et rom, enten det er i Norge eller i USA , alt avhengig av valutakursen. Jeg finner sjelden et rom særlig under 1000-lappen her hjemme, samt jeg havner nesten alltid på rundt 100-140 dollar i USA. Jeg har prøvd meg på disse 70-80 dollars rommene og det er nesten aldri helt verdt det dersom du er som meg og liker å være på rommet. Dersom rommet bare en en seng du finner når du kommer sent hjem om kvelden så er kanskje 70-dollarsrommet noe for deg. På en roadtrip blir det alltid litt tid på rommet for å slappe av etter etappen, og litt dusjing og stelling før evt. en luftetur ut på kvelden etter mat og noen øl – da synes i alle fall jeg at det er greit med et rom hvor ting virker og er vasket og renholdt skikkelig.
Legg merke til at amerikanerene ofte har grønt håndtak på dieselpumpen og sort på vanlig blyfri – dieselpumpa er så vidt jeg husker fremdeles større i dimensjon slik at den ikke passer i påfyllingsrøret på en bensinbil.
Drifstoffpriser og fyllestasjoner
Dette trodde jeg ikke jeg kom til å skrive noe om, driftsoffprisen her hjemme er i skrivende stund mellom 14-16 kroner pr. liter – og i USA har den ligget på 3-5 dollar pr. gallon. Det er langt billigere å fylle i USA punktum. MEN, det jeg ikke hadde regnet med er at bemannede fyllestasjoner er langt sjeldnere i Norge – her har vi oftere automatiske kiosker som er greit når du bare skal fylle tanken – men på roadtrip trenger du ofte tømme den andre tanken, vaske rutene på bilen og kanskje kjøpe inn litt å drikke etc. En Uno-X eller annen selvbetjening uten butikk har verken svaber for å vaske vinduene, toalett for å tømme tanken eller mulighet for å kjøpe drikkevarer. De har ikke engang alltid søppeldunk for å tømme flasker og papir som det alltid blir noe av på biltur. Ingen katastrofe enda, men absolutt noe å være oppmerksom på – heldigvis er det ikke så fælt at du faktisk ikke får tak i drivstoff bare du er litt ute på landsbygda i Norge.
Bompenger og ferger
Nå skal det sies at det ikke mange fergene jeg har tatt i USA, mens her hjemme er det riktig mange av dem – og det blir fort mye penger av det. Bompenger kreler det av rundt byene og betalingsmulighetene for en nordmann som har egen brikke i egen bil er helt fin, for en utlending eller en i leiebil aner jeg ikke hvordan ordnes for å være ærlig, men det er slutt på tiden med bemannede bommer eller manuell betaling – her må man planlegge.
I USA er det også langt mer vanlig med automatiske bommer, det er dog langt færre av dem og er de langt utfor allfarvei kan de risikere å være manuelt bemannet også. Jeg kjørte igjennom en automatisk bomstasjon i Seattle-området uten å ha brikke på leiebilen, det ble bare etterfakturert av utleiefirmaet uten at jeg reagerte på prisen – men det var 1 passering – ikke her hjemme hvor du oppover kysten risikerer å gjøre flere ti-talls passeringer. Det skal også være langt mer utbredt med bommer på østkysten, enn andre steder så hør med bilutleieselskapet hvordan best håndtere dette (basert på ruten din).
Når det angår ferger og du vet du skal på mange av dem så er fergekort en gullgruve – et slags kontantkort som gir opp mot 50% rabatt på overfartene, det har spart meg for mange hundre kroner. Minuset med fergekort er at du må ut med en fast sum på rundt 3000 kroner for å få kortet, så kjører du opp disse pengene etterpå.
Været
Nok en åpenbar sak, været i Norge er ustabilt – med sjanse for mer ustabilt. Her er det ingen garanti – vi har vel for all intent and purposes en vekslende værtype – du må bare garantere deg, ta med alt fra shorts til sydvest – det vil bli regn og forhåpentligvis vil det bli litt sol også, alt etter når og hvor du reiser. Temperaturene svinger ikke så voldsomt, det er vel det eneste du kan regne med.
I USA er det jo også slik, men sesongene er kanskje litt mer bankers – reiser du til California eller Florida på sommeren så kan du nok la sydvesten bli hjemme, men husk solkrem. Temperaturene svinger også kanskje langt mer i USA, er du i ørkenen er det svinevarmt om dagen og kanskje kjølig på kvelden. Hot & humid langs kysten, kjøligere i fjellene, varmt og grusomt i lavlandsgrytene. AC er et must!
