Etter tips i Monticello om å ikke kjøre forbi Dead Horse Point state park i Utah, så dro jeg inn etter en overnatting i Moab da jeg ikke så syn på å rushe igjennom etter en lang dag i Arches National park.
DHP er på langt nær like stor som Arches, men den er Utah sin versjon av Grand Canyon og selv om det var nokså overskyet så var det et rimelig imponerende skue.



Parken var som navnet hinter til – formet som en tupp – hvor det på det smaleste ikke var stort breiere enn veien – kanskje noen meter klaring på hver side.
Legenden gikk på at cowboyer back yonder jaget ville hester ut igjennom denne “trakten” og fanget de på tuppen – så gjærte de inn det smale punktet med greiner og buskas slik at hestene ikke hadde noen plass å rømme. Deretter tok de seg inn til hestene og forsynte seg med de hestene de mente var sterkest og best egnet, så lot de bare de andre være der ute fremdeles inngjæret uten vann og mat – hence the name – Dead Horse Point.
Fancy legende, men helt irrasjonelt – jeg forstår ikke hvorfor disse cowboyene skal ønske å ta livet av en haug med hester de selv ikke ønsket.

Etter en god time i DHP så kjørte jeg nord og øst og dreiet innom en ghost town, en helt fri for turistfeller og tjenester


Det var riktignok 3 personer som stod blandt de falleferdige bygningene ved en pick-up – de skulte nokså stygt på meg når jeg kjørte forbi dem så jeg tok ikke bilde av dem eller “eiendommen” dems 🙂
Uten en god plan på neste overnatting så ble det litt tilfeldig at jeg kjørte til Vernal – men hotellet i Salt Lake City hadde jeg booket fra tors-søn så jeg måtte finne en plass for onsdagskvelden.
Vernal viste det seg at var midt i en lite oljeboom