Småsyk etter å “change it up” litt – og smådeprimert av utvalget på hotels.com tilbake “innaskjærs” så fant jeg ut at Otta ikke var noen plass å bli over på – jeg var der kl 13 så det var tidlig å gi seg – problemet var at etter Sognefjell så var det egentlig ingen gode overnattingsplasser ..i det hele tatt.
Urnes stavkirke måtte ofres pga tidspress, jeg ville ikke ha kommet ned til Flåm før langt utpå kvelden dersom jeg skulle kjørt den gamle veien ut dit og vente på ferge (som jeg ikke var sikker på hvor lenge gikk).

Den opprinnelige planen var noe halvsjæbby (versågod sprakradet.no) overnatting i Lærdal – du vet, der det brant så vanvittig, men det var også noe sånn hospits-looking greier (tror det kosta < 400 kroner så du kan jo tenke deg). Litt out of options så tok jeg en telefon til et hotell i Flåm som var utsolgt i begge app'ene mine, og wouldn't you know - joda, de hadde et ledig single-bed rom til meg til en helt overkommelig pris. Så i stedet for deppings på ei fjellhytte eller noe annet så ble det en riktignok ville det vise seg ikke så god seng på http://fretheimhotel.no/nb/ Flåm derimot, selv på kvelden når sola ikke enda helt hadde gått bak fjellene, i 24 grader og blå himmel viste seg fra sin beste side. WOW, eneste drawbacket var at det krelte med turister - du vet, sånne fra de cruiseskipene som legger seg til der inne - i tillegg til cruiseskip så lå det et par andre joller uti å dyppet. Den ene må ha kostet rundt en halv millard...dollar sikkert. Holy moly for en båt, jeg måtte bort å se litt på den, men kom ikke nærme pga. terrorgjerder og annet vas. Fikk meg ikke til å knipse bilder av den da det satt folk ombord og kikket på meg - ble for ukomfortabelt og harry. Ægir bryggeri holder til i Flåm - så det var selvskrevet hvor middag/kvelds skulle fortæres. Det gikk en god burger, men høydepunktet var selvfølgelig ølen. En IPA, en Lunchburg NATT (porter) og en brown ale så var jeg klar for kvelden 🙂

07ish neste morning våknet jeg pga. den korte sengen (gammel type med slik gavl nede ved beina) så jeg hadde ligget i parentes hele natta. Fikk meg en god frokost (veldig bra faktisk) og satte avgårde hjemover.
Jeg hadde bestemt meg for å kjøre via Geilo for å få med meg Hardanger (og Geilo for all del) – så det ble FV50 østover i Golsfjellet – her stod det “STENGD” i store digitale bokstaver så jeg fikk litt angst og sjekket vegvesen.no som ikke hadde noe annet enn to nattestengte tuneller å melde, men etter å ha kommet til det andre digitale skiltet med samme melding en 15-20 minutter etter det første så ringte jeg Veivesenet.
Joda, veien var åpen den – det var bare de som hadde glemt å snu skiltene 🙂 Så fikk de en reminder om det av meg denne morningen da.
“STENGD” på nederlandsk og polsk må bety “kjør på, veien er åpen” – for ikke lenge etter møtte jeg flere biler, busser og bobiler av utenlandsk opprinnelse som kom i andre retningen – med mindre Veivesenet hadde snudd skiltene bare i den ene retningen så hadde altså disse folka bare ignorert skiltet. Jeg måtte flire litt.

Etter Golsfjellet så kjørte jeg via Eidfjord og nedover til Ryfylke på RV13, deler av den har jeg aldri kjørt før – de var ikke hakket bedre eller breiere enn det stykket jeg kjenner veldig godt (Hjelmeland – Sand)
2 ferjer for en total på 21 stk på turen senere så var jeg hjemme. That’s it for now.

Jeg kjørte fra Rovaniemi i nydelig vær som varte hele veien ned til Umeå i Sverige. Det ble ikke noen bilder på veien, for jeg gadd ikke å gjøre så mange stopp.
Rasteplassene på motorveiene nedover ligger ofte bare langs veien, som igjen ikke ligger helt ute med vannene eller en plass det er fin utsikt – så noe fordel er det med de svingete og mye tregere norske veiene – der ligger rasteplassene ofte med fine utsikter som i verste fall er grodd igjen pga. lite vedlikehold but still….

Fikk meg et lite og intimt hotellrom i Umeå med hotellparkering et kvartal borte så det ble litt sleping av baggasje, men det ordnet seg.
Skuffelsen var stor når whisky & ølpubben i samme bygg som hotellet viste seg å være stengt på mandager – det var sinnsykt kjipt.

Dagen etter fant jeg ut at nå hadde jeg kjørt på “kalender” så lenge – alt var liksom etter planen at nå måtte jeg gjøre noe anerledes, så jeg skippet det planlagte stoppet i Østersund og kjørte hele veien til Norge – det ble et godt strekk på 65 mil, men heldigvis var 60 av de i Sverige og på veier det gikk an å få tatt unna litt distanse på en fornuftig tid.
En del av turen gikk dog igjennom landsbygda og jeg må si at Sverige på en sommersdag med helt blå himmel var ganske flott.

I dag ligger det an til en tur over Dovrefjell i fint vær så dette må bli bra!
Stoppen er planlagt til Otta men vi får se….

Goodbye Norge – Hei Finland

Jeg forlot Honningsvåg i et litt bedre vær enn hva det var når jeg kom opp – først rundt Olderfjord og på vei østover mot Lakselv begynte været virkelig å bli bra.

Her fikk jeg endelig et møte med all denne myggen jeg hadde hørt så mye om – dvs, frontruten på bilen fikk et møte med de – så jeg måtte stoppe å vaske et par ganger – det var nesten som jeg savnet det.
Turen østover var virkelig postkort-pen i det fine været.

Grenseovergangen til Finland var virkelig antiklimatisk, en liten bro over en elv og plutselig var skiltene på nok et språk jeg ikke forstår (tidligere hadde mange av skiltene hatt samiske navn, nå ble de finske – jeg ser ikke forskjellen)

Uavgengige reinsdyr

Jeg gjorde en oppdagelse i Finland. Der har tydeligvis reinsdyrene hatt sin frigjøringskamp og kastet hele flokkdyrmentaliteten på dynga, for mens i Norge så var det nesten uten unntak bare reinsdyr i flokk langs veiene (forøvrig kan jeg trylle frem reinsdyr, de kommer til syne så fort jeg tar synet av veien og roter med dash’en, vannflaska eller lignende – ser jeg på veien så dukker de sjelden opp).
Tilbake til finske reinsdyr – i Finland har jeg nesten uten unntak sett sterke uavhengige reinsdyr – vandrene alene eller kanskje max 2-3 stykker langs veien – eller korreksjon – midt i veien. Tror ikke jeg har sett så mye reinsdyr-anus i mitt liv – og de er så tamme at de ler av deg, bilen din, slekta di og alt annet. Fancy bunch.

Jeg fikk min hevn med å spise en av de til middag på hotellet, he who laughs last og sånn.

Hotellet i Ivalo hvor jeg var første natten var et lite hotell på en veldig liten plass. Jeg hadde lest på Tripadvisor om dette hotellet og var klar over at det var en nattklubb i kjelleren som enkelte gjester klagde på.
Når jeg sjekket inn så ble jeg gjort oppmerksom på at rommet mitt var ikke bare i fløyen hvor nattklubben holdt til, det var direkte over nattklubben. Oooh boy.
Resepsjonisten prøvde å finne et alternativ til meg, men det var single rom med enkeltseng og jeg hadde betalt for en junior suite så de så fint kalte det, med dobbelseng og sauna!
Jeg tror det er ca 25 år siden jeg sist var i en sauna, men personlig sauna på rommet var jo en anledning til å kjenne på den følelsen igjen – jeg var ikke helt sikker på om jeg gjorde det riktig men det føltes ganske digg etterpå i alle fall.

Utpå kvelden fant jeg baren og prøvde meg på det lille utvalget av øl de hadde (finner ser ut til å være glad i drinker) og stakk etter at karaoken satte i gang og hadde holdt på en stund – det var ikke pent. I tillegg hører visst finnene så langt nord bare på finsk musikk, så jeg forstod ikke et kvekk av noen av sangene.
Natten gikk fint, jeg våknet en gang av musikken under meg men klarte å sovne igjen, gjevn støy er bedre enn uregelmessige lyder, og det var heldigvis ikke noen folk som stod ute og gaulet.

Neste morning spant jeg avgårde til der Julenissen bor – Rovaniemi, jeg skippet julenissens hotell og cashet inn mine hotels.com awards og fikk meg et flott rom på Artic Light Hotel – fancy greier, veldig upscale – jeg glir RETT inn 🙂

Veiene ned her har vært veldig greie, 80 og 100 soner stort sett hele tiden, de er også bedre enn fra norskegrensen og ned til Ivalo – de gikk igjennom et naturreservat og var veldig mye opp og ned, slik at du aldri helt var sikker på hva som var over neste “topp” – og det er mye syklister og reinsdyr her – litt spooky.
Her nede er det mye bedre, fin flat vei, syklistene har oppgradert til motorsykkel og været holdt seg.