Været onsdag så veldig dårlig ut, så vi fant ut at vi kanskje klarte å finne en liten luke litt lenger nordover i Estes Park og kjøre Rocky Mountain National Park ned til Grand Lake, for så å ta en stopp i Fraser. Dette er vinterområder så det var ikke særlig travelt der nå på sommeren.

Over fjellet kom vi opp i 3700moh – på toppen stoppet vi for å ta en “liten” spasertur opp for å få noen bilder, været begynte å bli dårligere og det blåste godt. 10-15 min senere var vi i enden av stien, slitne og fæle av den tynne luften – og nå begynte det å regne!

Det gikk godt, sånn omtrent akuratt i det vi kom tilbake til bilen begynte det å regne godt og tett og det ble med oss noen minutter nedover fjellet mot Grand Lake.

Etter en kjapp overnatting var det tidlig opp på torsdag for å kjøre ned i posisjon til Pike’s Peak som skulle ha det fineste været i dag fredag. Vi følte vi var veldig heldige fordi det var stort sett sol og pent vær hele turen over fjellet og ned til Cañon City.

Like før mål kom vi til Royal Gorge og tok en tur innom der for å gå på nord-amerikas høyeste hengebro – 1000 fot over bakken.

Vi gikk en tur over broen, og en av oss tok gondolen tilbake over juvet.

En overnatting i Cañon City senere så fikk vi startet på turen opp mot Pike’s Peak i sol og pent vær.

Turen opp fra bunn er 19 miles opp… og 19 miles ned. Vi fikk kjøre opp til 16 mile merket og så måtte vi parkere der og hoppe på en coach de siste 3 miles opp til toppen, dette pga. arbeid på toppen og antakelig mangel på parkeringsplasser i den forbindelsen.
Frem til mile marker 13 så var det veldig rolig, men etter 13 miles så måtte vi begynne å klatre skikkelig.
Luften var også blitt merkbart tynnere og det var slitsomt å utføre relativt lette oppgaver som å gå litt i motbakke.

4300m på toppen så var det en vanvittig utsikt til tross for en del sot i luften fra de mange skogbranner i bla.a California. Vi ble værende i en halvtimes tid eller så før vi hoppet på coachen tilbake til parkeringsplassen og egen bil.
Derfra startet turen ned til mile marker 13 hvor det var en obligatorisk bremsesjekk med varmemåler for å se at vi hadde bremser igjen etter det bratteste partiet.
Vi målte 125 fahrenheit mot en grense på 300 fahrenheit så vi fikk kjøre videre uten en “time out” 🙂
Nordmenn på tur kan kjøre på girene.

Nå er vi losjet inn i en liten by som heter Montrose og begynner siste tur i Colorado til New Mexico i morgen tidlig.