Jeg slapp inn!

Det var en langdryg affære å kjøre i noe dystert og kjipt vær opp fra Bar Harbor og til grensen til Canada. Temperaturen er nå godt nede under 20 grader, på grensen til 10-12 på kvelden i Saint John.

Jeg stoppet på den amerikanske siden av grensen og tok en prat med US Customs slik at jeg var sikker på at jeg hadde det jeg trengte for å returnere til USA, så etter å ha sett stempelet i passet fra Dulles så var de riktig så fornøyde, så får vi nå se hvordan det faktisk ender opp når den tid kommer.

Rett over broen var de kanadiske kontorene hvor de tok både to og tre titt på passet mitt og “måtte sjekke noe” – jeg overhørte de hadde tull med internett og ett eller annet internasjonalt kjeltringregister antar jeg – de slapp meg nå inn allikevel 🙂

Fra grensebyen St. Stephen så hadde jeg litt sol en liten stund på vei til Saint John som jeg hadde sett syn på å overnatte i på vei til Halifax. Denne byen lå tåkelagt og dyster uten særlig aktivitet i gatene, den var ganske moderne og bygningene så relativt vedlikeholdte ut, men det var nesten ingen butikker som holdt åpent etter 16-17. Restauranter så jeg ikke så mye av, men fant noen pubber som selvfølgelig holdt åpent – men jeg tok bare turen innom et lokalt bryggeri og hadde meg en burger og et par øl før jeg gikk tilbake til hotellet og tok tidlig kveld. Hotellet mitt lå ca 20 min gåtur fra sentrum uansett, og med sketchy vær så hadde jeg med meg en paraply jeg heldigvis aldri trengte.

Ikke mitt bilde, men det beskriver litt de tomme gatene.

 

I dag startet jeg litt seint (ca 11) før jeg satte meg i bilen og kjørte mot Nova Scotia og Halifax. Det var et par ting jeg ikke hadde sjekket ut før jeg bestemte meg for å dra opp hit, nå har jeg fått klarhet i noen av spørsmålene mine.

  • Mastercardet mitt fra Norge fungerer på bensinpumpene i Canada – yey!
  • Drivstoffprisene i Canada “kan” være listet i cent pr. liter – så når det stod 108.9 på tavla blei jeg litt forundret.
  • ATM’er (minibank) trenger ikke nødvendigvis akseptere uttak på utenlandsk VISA, det fungerte dårlig i Saint John hvor jeg fikk “card denied”. Scotiabank på vei til Halifax hostet heldigvis opp noen loonier
  • EU/USA datapakken på Talkmore abonnementet mitt dekker IKKE Canada, da måtte jeg ha “verdenspakken” – uten den koster det NOK 10 pr MB – med andre ord står datatrafikken AV. AT&T telefonen min har en “plan” som støtter roaming til Canada – lifesaver!
  • Kortbetaling på random butikk (Subway) i Canada likte ikke mitt Mastercard selv om de aksepterer Mastercard som betaling – gudene vet hvorfor, men jeg liker ikke å ikke vite hvorfor.
  • 1 CAD er rett over 6 NOK , det var den også i 2001 – stabile greier
  • Canadiske stikkontakter er like de i USA, husket ikke det fra sist jeg var her – godt var det i alle fall.
  • Canada har “right on red” som i USA
  • Canada har ikke påbud om lysbruk på dagtid på bilen, men visstnok blir alle biler i Canada solgt med samme config som i Norge, de har kjørelys automatisk på.
  • EZ-pass (bompengebrikke) fra USA fungerer hovedsaklig ikke i Canada foruten en overgang over Niagara og kanskje en annen stor overgang. Inne i Nova Scotia brukte de noe som het E-pass – så man får holde tungen i munnen. De tok derimot kontanter i følge skiltene, men jeg kjørte utenom (kjiping).

I kveld blir det en tur ned til Halifax sentrum, jeg bor ca 8km fra sentrum, og her har de noenlunde samme tone til Uber som hjemme i Norge – så da blir det taxi, den skulle koste en plass mellom CAD 15-25 – dyrere enn Uber men langt billigere enn å kjøre 8km i drosje hjemme.

 

Tregt internett, busy schedule makes for poor blogging.

Denne dagen brukte jeg til å kjøre ut til Provincetown for “lunsj” og en svipp innom Pilgrim Monument som markerer at Mayflower først kastet anker ved Provincetown – eller P-town som de kaller det, før hun drog videre til Plymouth.

Utsikten fra toppen av Pilgrim Monument

Selve byen var en liten turistfelle, med et stort homofilt miljø (og tilfeldigvis kunstnermiljø også – sammenheng? 🙂 )

Veldig god BBQ reke her inne.
Gamalle brann …”bil”


Siden turen tilbake tok et par timer så ble jeg ikke veldig lenge der ute etter å hatt en god sjømatslunsj nede i sentrum. Sola sto midt på himmelen og det var 25++ grader den dagen så været kan man ikke klage på.


Ankom Boston litt utpå ettermiddagen som gikk med på å sjekke inn på hotellet og tok meg en liten runde rundt noen av markørene til Freedom Trail, spesielt i den eldste delen av byen var det interessante ting å se.

Tøffaste brannstasjon, portene va beregnet på hest og kjerre så nå må de spesiallage bilene for å få de inn/ut.

Lørdagen gikk med på en HOHO (HopOn HopOff)-tur med buss, den var festlig, sjåføren drog den ene røverhistorien etter den andre – han var (bare for å sette 2 streker under stereotypen) – en tidligere fagorganisert “poledriver” – han drev mao. med konstruksjon, men hadde nå i en alder av 46 så mange skruer, skinner og annet metall i rygg og bein at han var pensjonert fra den jobben. Han hadde en historie for halvparten av de nyere byggeprosjektene i byen hvor han hadde vært med.


Etter bussturen gikk jeg litt rundt på selvstyr i byen og fant til slutt en pub hvor jeg endte opp med 2 irer og en hel masse øl og røverhistorier.

Baren så opp til nylig aldri hadde en innside, omsider så våknet eieren opp og innså potensialet for penger.

Den lokale Brentball-banen.

En kjapp tur tilbake på hotellet kl 1830 og de hadde fremdeles ikke vært innom å skitet håndklær og fikset senga, først når jeg var komt tilbake så banket det på døra og det trøtteste trynet som helst så ut til å ville drepe når jeg sa at nå hadde de brukt hele dagen på å komme til meg, så da fikk de bare vente en times tid til jeg var kommet meg ut igjen. Dama var ikke happy, men med slik shitty service så røyk tipsen hennes også. Two can play this game.

På kvelden traff jeg på et søskenpar som hang på en av pubbene i nabolaget, så vi endte opp på byen noen timer og jeg kom meg hjem alt for seint – søndagen var knallhard 🙁

Søndagens kjøretur fra Boston til Portland foregikk i stillhet med en fæl hangover – lite aktivitet utenfor å snigle seg oppover kysten i mer sketchy vær. Ingen regnbyger alikevel, men det ble lange bukser på kvelden i Portland.

Dagens tur fra Portland til Bar Harbor var også langbuksetur, det er ca 15-16 grader nå og ganske overskyet – noen få dråper var det på ruta, men ikke mer enn det.
Jeg tok meg en tur rundt “Shore Path”‘en de hadde her i landsbyen, det var rimelig kjapt gjort da den ikke var lenger en en half mile – så rundturen var knappe 1.5 km – etterpå hadde jeg meg en alt for stor middag på en av de lokale sjømatsrestaurantene.

Det kommer noen bilder etterhvert, men internettet her er supercrap så jeg har ikke tolmodighet til å laste opp noe nå.

I morgen tror jeg at jeg setter kursen for Canada og ser om de sliper meg inn 🙂

Rhode Island

Det gikk stille og rolig for seg på Route 1 og andre småveier oppover fra New Haven til Rhode Island, nærmere bestemt Newport. Nå har været gått fra grått og runt 60–65 til strålende sol og oppe i 85-95 – varmt!

Det er enda litt vind, og godt er det i den varmen. Jeg kjørte nesten hele tiden i går på turen opp, det ble bare noen små stopp i bla. a Mystic, CT for en liten lunsj på en snackbar langs veien (men med god utsikt utover sjøen).

Newport Cliffwalk

Klokken ble nærmere 5 før jeg ankom Newport og fant meg et lite motell over i Middletown, rett over Easton’s beach og Cliffwalken. En flott tur utover sjøen langs store mansions og Atlanterhavet, siden jeg først startet den nærmere 6 (ventet på at temperaturen skulle gå litt ned) så gikk jeg “bare” frem til The Breakers og returnerte via Campus området til universitetet så fikk jeg se noen av disse villaene fra andre siden også. Det ble allikevel ca 8km tur i 25 varmegrader.

Solnedgang utenfor hotelldøra

I dag tenkte jeg meg til Provincetown, før jeg snur nordover og sjekker inn i Boston i ettermiddag og blir der til søndag.

En roadtripblogg