En døsig tur til Arlington

Dette strekket var jammen ikke mye å skrive hjem om, jeg rekalkulerte GPS’en for å unngå I-20 opp til Dallas-området, men selv om jeg fikk kjørt litt i “bakevja” så var det traurig buskmark og veldig lite intressant å se oppover.

Jeg stoppet i en liten by/tettsted som heter Hamilton på veien opp, det var nærmest det mest intressante – der ble den en liten lunsj/frokost på en lokal slakter/kjøtthandler – pulled pork sandwich som det randt saus av. Noe marakkels å spise, men smakte vidunderlig. Mens jeg ventet på bestillingen min så drøset jeg litt med en av de lokale gårdsarbeiderene, han måtte gi opp å jobbe marka fordi det blåste for mye å han klarte ikke å holde redskapen sin rett nok (jeg vet ikke om det var ploging han sa han prøvde seg på)

Folk er hyggelige og relativt konktaktsøkende her nede, i går kveld ble det en svinekotelett (porterhouse) på en tysk restaurant i Fredericksburg, der hadde de en del gode øl – bla. a en californsk stout og en smoked ale fra Chicago – begge var fabelaktige. Hun ene servitøren tipset meg om en metal-bar 5 minutter unna i tilfelle jeg ville ha et par øl etter maten (skulle nesten tro hun kjente meg).
Jeg fant frem til Der Daiwel, en fersk bar som åpnet i fjor høst, drevet av en utvandret Luxenburger – hvor farens tvillingbror (på 70); en maler og biker hang i baren og fortalte røverhistorier fra 60/70 tallet og var riktig så underholdende å prate med.
Her fikk jeg endelig prøvd Lone Star, texas egen pils – og den var som mye annet amerikansk industriøl – tynn som vann.
I kveld har jeg satt øyene på Redneck Heaven (google it) – College cuties dressup day – whatever that means 🙂

Corpus Christi – Fredericksburg via San Antonio

I dag kom jeg meg for en gangs skyld avgårde på en fornuftig tid, ut dørene til kl 0900 (ish)..
Turen gikk på Interstate 35 nordover mot San Antonio, i utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å dra innom der – men jeg måtte jo få med meg Alamo når jeg først var i nabolaget.

alamo1 alamo2 alamo3 alamo4

alamo5
Dette var et bibliotek idag, men kun åpent for “researchers” hva enn det betyr, men de kalte seg “open to the public” – kanskje studenter eller forskere?

Desverre var det ingen mulighet for å ta bilder inne i bygget.

Turen gikk videre nord før jeg endelig tok opp boka for å se om jeg fant noe kjekt – så da ble det en times omvei vestover til Luckenbach – en landsby med 3 innbyggere i følge skiltet de hadde oppe.

luckenbach_po luckenbach_gs luckenbach

2 musikere stod for underholdningen mens folk spiste, drakk og koste seg
2 musikere stod for underholdningen mens folk spiste, drakk og koste seg

Deretter bestillte jeg meg rom for natten i Fredericksburg, en liten turistby i nærheten (15 min kjøring). Der fikk jeg kun rom til samme pris som jeg betalte i New Orleans, rundt $180 for en natt – og når førsteinntrykket er at det bor 2 stk på rommet mitt i det jeg gikk inn med sakene mine så kan du mildt sagt si at innstillingen min dreide seg noe negativt til hele Holiday Inn. Døren min til det nye rommet mitt ble låst med bolt og slå for å si det sånn, i tilfelle de har delt ut flere nøkler til mitt rom også :/

Nå blir det en dusj, for deretter ut å jakte på noe mat – håper det er noe i nærheten 🙂

 

 

Galveston til Corpus Christi

Til tross for halvhjertede løfter til meg selv om at jeg skulle komme meg avgårde tidlig tror jeg ikke jeg kjørte fra Galveston før nærmere halv tolv, rommet var greit – men sengen var ikke noe særlig god. Jeg fikk dog iallefall gjort litt klesvask i går kveld så nå er bagasjen 100% – etter å ha droppet å sjekke været så hoppet jeg i bilen i dongeribukse igjen – det var for første gang på turen IKKE nødvendig da temperaturen nå endelig ligger over 70F, med 77 når jeg kom frem til Corpus Christi, eller Aransas Pass som dette nabolaget heter.

Jeg trosset GPS’en og fikk for ruten med bompenger på, i håp om at det var en bemannet post og ikke en automatisk avleser jeg ikke har brikke til – heldigvis var det bemannet og kostet $2 for å passere en halvsjabby bro sørvest på Galveston Island.

Ruten var langt mer scenic enn jeg “antar” innlangsruten ville vært, og jeg kjørte igjennom flere sjarmerende småbyer med hus som så ut som de var fra en hver westernfilm ut mot breie gater hvor det i steden for hest og kjerre var 2-3 felt i begge retninger og asfalt så det ville ikke overraske meg om det var noe de har satt opp i nyere tid for å se ut som noe fra gamledager.

Et øyeblikk mens jeg kjørte mellom “øyene” nedover kystlinjen blandt feriehjem og “resorts” så gikk det plutselig lenger og lenger mellom bensinstasjonene og før jeg visste ordet av det så var varsellampene på med “low fuel” og jeg visste ikke helt hvor langt frem til neste bensinstasjon var – så det var jo litt spennede, men det endte helt fint – og på en stasjon med billig bensin $3.19/gallon.Stasjonene har faktisk ganske god forskjell i pris seg i mellom, nesten opp til 50c (altså nærmere 3 kroner / 3.8l – som blir nærmere 75 øre /liter i forskjell) det ser jeg sjelden hjemme på en og samme dag.

Bilen ser ut til å ville ligge på rundt 23.5miles per gallon – og når jeg fylte full tank nå sist så ble det ca $50, altså NOK 300 for en full tank på ca 60 liter.

Radioen er full av country/western og nå som jeg kommer lenger sør i Texas så har jeg begynt å få inn masse spansk radio også, men det blir litt for stressende for min smak.

I morgen går ned nordover igjen, og inn fra kysten, så får jeg se hva det bringer med seg – Austin er målet sånn i utgangspunktet, og opp videre mot Fort Worth dagen etter.

En roadtripblogg