Det blir short and sweet i første omgang uten bilder. Dagen begynte i skodde kl 0330 og til Sola kl 0420 for å fly til Amsterdam, deretter blir det ca 3 timer før jeg flyr direkte til Atlanta derfra. Tur frem til Amsterdam gikk som en drøm, ventetiden på Schiphol gikk fortere enn forventet, mye takket være de sinnsyke boardingrutinene rundt USA flyvninger – så tiden gikk i alle fall noenlunde kjapt.

Havnet inn på flyet ved siden av en hyggelig dame og ingen særinger eller galne unger i nærheten så den flyvningen gikk også bra – flyet var moderne og setet nokså komfortabelt – i alle fall så komfortabelt som du får det 9 timer på hekken.

Customs i Atlanta gikk også svært kjapt, jeg tror ikke det tok lenger enn 15-20 minutter etter vi var av flyet før jeg var på vei for å hente kofferten min – og den kom heldigvis uten trøbbel.

Deretter ble det en 5 minutters kjøretur i coach til billeiesenteret for å plukke opp bilen – her begynner det derimot å endre kurs ganske kraftig.

Først så treffer jeg en hyggelig dame i disken som spør om jeg ikke vil trade opp fra Toyota Rav-4 som hun hadde tenkt å gi meg til en Chevrolette Equinox – lettlurt som jeg var og litt mer enn klar for å kjøre tøff Chevy rundt i 4 uker så slo jeg til – $300 for en real amerikaner skulle vel ikke stoppe meg. Lykkelig og intetanende går jeg ut for å hente bilen og blir overrasket når det står en lei Jeep på plassen – etter litt spørring så blir jeg (for)vist til et kontor for å få tildelt en ny bil – der treffer jeg en litt (ganske mye) mindre intressert og hyggelig dame som spør om en Ford Flex kunne være grei – jeg tenkte joda så lenge det er en SUV med litt størrelse så skal vel det gå bra – men det er jo ikke helt det da, mer en blanding av soccermom-bil og SUV – og med 2 barneseter der baggasjerommet mitt skulle være – og så lukter (stinker) den røyk.

Trett og lei så tok jeg bare bilen, jeg har tanker om å slenge inn et helt juletre med wunderbaum for å få lukten ut – og forhåpentligvis så er ikke mileage helt på jordet.
Jeg puncher inn adressen til hotellet på GPS’en – vel helt så elegant var det ikke for her var 12v i midtkonsollen og ledningen jeg hadde klar var ikke lang nok til å henge i holderen på ruten – men jeg får mekke meg en kilometer med kabel så skal jeg nok få til noe.

Ved motellet så sliter jeg med å få opp baggasjerommet, det er låst – jeg styrer med nøkkelen frem og tilbake og i frustrasjonen så hiver jeg fra meg bag’en min oppå brillene mine i førersetet av bilen (noe jeg selvfølgelig ikke finner ut før jeg er på rommet og finner et tomt brilleetui – etter tips fra resepsjonen så kjører jeg rimelig utmattet og trett ut for å finne en optiker for å se om denne krisen kan reddes i land – og lo and behold tror du ikke jeg finner en optiker som ikke bare redder brillene mine (heldigvis var ikke metallet faktisk knekt), men gir meg et nytt etui og for det hele skulle han ha $0 !!
Beste inntrykket ever! Atlanta Vision Optical er plassen – makan til lifesavers. (ja de har fortjent litt reklame)

Så nå er jeg omsider på plass, med briller og wifi – og det blir en veldig forsiktig og tidlig kveld kjenner jeg – men nå må jeg ha noe mat og en øl!

View Larger Map

Etter litt tenking og snoking på favorittsiden min http://www.renefrederiksen.dk/ etter tips, så fant jeg ut at jeg var i ferd med å gå glipp av en naturopplevelse jeg hadde hatt vondt for å tilgi meg selv – Blue Ridge Parkway ligger mellom Great Smoky Mountains National Park og Qualla Boundary, et Cherokee Indianerreservat i North Carolina og går opp mot nord (vel MP (milepost) 0) ligger i den nordre enden ved Shenandoah National Park i Virginia. Her ligger også den sørlige ingangen til Skyline Drive som går opp nord til Front Royal, Virginia.

BRP går langs fjellkjeden “Blue Ridge” som er en del av den enorme fjellkjeden Appalachian Mountains.
Selve BRP er 469 miles lang fra nord til sør, og Skyline Drive er 105 miles lang – hvor fartsgrensene er 45/35mph – så det er fort snakk om flere dager for å kjøre alt. I første omgang regner jeg ikke med å få tid til å gjøre alt, men en etappe på BRP skal jeg få til.

Turen er tenkt startet sørover fra Atlanta, for siden jeg reiser så tidlig som i midten av mars, så er ikke temperaturene der nede helt ulevelige enda – i følge en oversikt jeg fant så hadde New Orleans mellom 11-21 grader celcius i mars. mot fort 15-26 i april – så det stiger fort.
På denne måten får jeg også tatt de nordlige områdene rundt månedsskiftet som forhåpentligvis gjør at det ikke er særlig med vinter igjen – i såfall planlegger jeg meg rundt slike fjelloverganger da jeg ikke har til hensikt å pakke vintertøy.

Som kartet røper så ser jeg for meg å begynne i Florida med en tur innom Tallahassee, for så å starte vestover inn i Alabama, med et inbilt stopp i Mobile – men kartet et bare retningsgivende.
Det som er garantert er en tur innom New Orleans og Baton Rouge og så kjøre langs kysten ned til Corpus Christi, Texas – så er det på tide å snu i tide (som alle fjellfolk vet).

Mot nord og nord-øst blir det litt mer usikkert, jeg har ikke lest meg opp på så mye her enda, men jeg skal omsider ende i Memphis, TN og Nashville, TN hvor jeg planlegger å bruke noen dager – kanskje det blir en svipp innom the King.

Så videre nordover igjen, igjennom Kentucky og West Virginia – her må jeg også lese meg litt på hva jeg har lyst til å se – før jeg ender i Front Royal og begynner turen sørover – hvis jeg ikke finner Skyline Drive for fantastisk til å gå glipp av – we’ll see.

Deretter ut mot kysten igjen for å ta slutten av turen de de gamle sørstater og se plantasjer og borgerkrigshistorie før jeg ender opp tilbake i Atlanta og må reise hjemover igjen.