Brønnøysundsregistrene

…og lite annet 🙂
Det var jommen ikke rare plassen dette her, hotellet så litt sånn motel-ish ut fra utsiden og det var stort sett ikke noe bedre inne. Fikk meg til å kjenne litt på prisen jeg betalte for dette greiene. CRT skjerm, 90-talls møblement og en aldri så liten hospits-feeling. Overpris, det kan vi i alle fall bli enige om at det er.

Jeg skulle stoppe å ta bilder langs Kystriksveien (FV 17) ut fra Steinkjær – skulle bare kjøre litt til, finne en fin rasteplass som ikke var okkupert av en Hymer med en haug tyskere eller nederlendere som brukte alle benkene…
Så nesten 2 timer senere, når solen var borte – og jeg var langt borte fra fjordene – endelig fant jeg en plass med en ledig benk å ta lunsjen på. Bortfor meg satt det en latvisk familie og kokte suppe på et gassbluss. De hilste så best de kunne og så ut til å kose seg til tross for skyet og svært sketchy vær.
Jeg fant ut det var best å rushe det så godt jeg kunne, så noen skiver senere kjente jeg de første dråpene så da var det bare å komme seg videre…uten bilder.

Fartsgrenser og avstand og sånn…

Jeg vet ikke enda hvordan det blir lenger nord, men så fort jeg kom til rundt Ålesund begynte et par ting å endre seg litt i trafikken.

Disse bildene var mer og mer vanlige – til tross for at trafikken fløt fint foran meg, så var det titt og ofte jeg fant en eksossniffer på hekken min. Kanskje bremselengder og reaksjonstider er noe annet her oppe, mine penger går på IKKE.

Så rundt Trondheim så begynte farten å gå opp – det vil si, ikke på skiltene, men nesten ingen fulgte dem lenger.

Jeg kunne jo ikke være noe værre så her var det bare å gasse på for å slippe han der eksosfetishisten fra Ålesund.

Fetishister og fartsgrenser til tross, Trødelagsfylkene gjorde seg godt i dag – sol, grønt og frodig og veldig pent. Synd været ikke hold over til Helgelandskysten for etter ferja fra Holm til Vennesund så ble det regn og det endte med ca 16 grader her i Brønnøysund.

Oh well, turen var veldig bra opp til det siste, Helgelandskysten videre blir sikkert bra i morgen – regn eller ikke. Sikten hadde vært best uten nedbøren og det lave skydekket. Time will show så han sa.

Sjekk kartet ofte

Jeg tok meg en omvei idag, og i tillegg til Ulsteinvik-flausen i går så kostet dette meg nok en time eller to. Etter Molde skulle jeg jo ta av for å komme meg opp til Bud, men jeg ble liggende på E39 til jeg så Kristiansund-skilter, først da gikk det opp for meg at noe var galt.
Deretter ble det en liten korrigering og snuoperasjon for å treffe Atlanterhavsveien, i alle fall noe av den.

Deretter ble det et lite kappløp til Trondheim for å ikke ble så alt for sein igjen. Hotellet var fullbooket pga. noe jeg tror er et amcar-treff eller lignende, det sviver i alle fall en den snaisne biler igjennom gatene.
Jeg fikk komt meg på plass på et bittelite hotellrom som lukter svett gammel mann, til og med etter en tur ut for å spise og noen øl så kjente jeg godt lukten sitte i veggene når jeg kom tilbake – føsj!

Nidarosdomen igger 200m borti gata her så jeg fikk tatt meg en liten tur på sightseeing før jeg ga opp og fant et microbryggeri.

I morgen blir det endelig en litt kortere tur til Brønnøysund, det skal bli greit kjenner jeg.

At jeg aldri lærer

“Den veien ser bedre ut, jeg kjører rundt her” – og “hmm.. bare litt lengre her, men det ser jo fint ut”
Så, dagens etappe ble fra kvart på ni i morges til nesten halv ni i kveld, det var litt i overkant – i tillegg så “bomma” jeg på Ålesund om det er lov å si. Hotels.com hadde ikke så mange hotell med parkering, og siden jeg er hvor jeg er så skal jo parkeringen være gratis – så jeg fant et hotell med en ok pris, og bra reviews på Tripadvisor…i Ulsteinsvik.

For sånne geografisk utfordrede som meg, så var “litt utenfor Ålesund” helt ok – til jeg fant ut at det betydde “en ferge utenfor Ålesund” – crap.

Oh well, hotellet var nå greit det, og plassen virker fin. Litt kjipt å bli henvist til en restaurant som skal ha åpent til 2200, men når jeg går ned sånn rett over 2100 så er det ingen der – i allefall ingen i uniform.
Morten stemmer med lommeboka så jeg tok meg en tur ut i gata her og fant en “pizzasjappe”, like italiensk som den tyrkiske restauranten jeg bodde over i 2002 – de hadde også “ekte italiensk pizza”.
Så det ble en burger, så jeg måtte be om å få bestikk med take-away’en – Ålesund er Ålesund.
Jeg glemte å be om ketchup så skuffelsen var stor når jeg kom tilbake på hotellrommet og måtte spise burger uten ketchup – helligbrøde!

Turen opp gikk via Strynefjellet, rette sagt gamle strynefjellveien opp fra Stryn mot Grotli.
Stryn-siden var asfaltert (en gang på 70-tallet antakelig) og var ca 1.5 bil brei, jeg var heldig og fikk ikke mindre enn 4 franske bobiler foran meg så det gikk ikke fort, men det var det i grunnen ikke anledning til heller. Før eller siden slapp de meg faktisk frem også.
Midt oppå fjellet gikk det over fra “asfalt” til grus, men da ble bredden langt bedre – og slik var den ned til Grotli. Det er ikke nødvendig å kjøre gamlevegen, men langt mer sjarmerenes.

Ut fra Grotli var det europavei 15 og 90-sone faktisk – så turen over mot Geiranger gikk relativt radig frem til nedstigingen inne i fjorden, men utsikten og været gjorde det hele verdt det.

Nede i Geiranger var det turiskmekka, så der var det bare å komme seg bort fra fort som fy – og stigningen opp på andre siden var like bra.
Deretter begynte jeg å få det litt travelt for jeg så det ville bli seint – og alle bilene som var ute å kikket på været og utsikten i stedet for veien gjorde det enda tregere, men det gikk stort sett pent for seg. Litt spennende var det å være mellom 2 svære busser på vei ned Trollstigen når en diger pick-up med camper hadde fått motorstopp i retning oppover, like etter en sving. Bussen foran meg var fra Latvia og han hadde tydeligvis kjørt her før så kan sneik den lange bussen sin på måter jeg ikke trodde busser gikk – no problem apparently.

I morgen blir det til Trondheim via Atlanterhavsveien, det er 7 timer kjøring + pauser etc så det er best å komme seg av gårde tidlig 🙂