At jeg aldri lærer

“Den veien ser bedre ut, jeg kjører rundt her” – og “hmm.. bare litt lengre her, men det ser jo fint ut”
Så, dagens etappe ble fra kvart på ni i morges til nesten halv ni i kveld, det var litt i overkant – i tillegg så “bomma” jeg på Ålesund om det er lov å si. Hotels.com hadde ikke så mange hotell med parkering, og siden jeg er hvor jeg er så skal jo parkeringen være gratis – så jeg fant et hotell med en ok pris, og bra reviews på Tripadvisor…i Ulsteinsvik.

For sånne geografisk utfordrede som meg, så var “litt utenfor Ålesund” helt ok – til jeg fant ut at det betydde “en ferge utenfor Ålesund” – crap.

Oh well, hotellet var nå greit det, og plassen virker fin. Litt kjipt å bli henvist til en restaurant som skal ha åpent til 2200, men når jeg går ned sånn rett over 2100 så er det ingen der – i allefall ingen i uniform.
Morten stemmer med lommeboka så jeg tok meg en tur ut i gata her og fant en “pizzasjappe”, like italiensk som den tyrkiske restauranten jeg bodde over i 2002 – de hadde også “ekte italiensk pizza”.
Så det ble en burger, så jeg måtte be om å få bestikk med take-away’en – Ålesund er Ålesund.
Jeg glemte å be om ketchup så skuffelsen var stor når jeg kom tilbake på hotellrommet og måtte spise burger uten ketchup – helligbrøde!

Turen opp gikk via Strynefjellet, rette sagt gamle strynefjellveien opp fra Stryn mot Grotli.
Stryn-siden var asfaltert (en gang på 70-tallet antakelig) og var ca 1.5 bil brei, jeg var heldig og fikk ikke mindre enn 4 franske bobiler foran meg så det gikk ikke fort, men det var det i grunnen ikke anledning til heller. Før eller siden slapp de meg faktisk frem også.
Midt oppå fjellet gikk det over fra “asfalt” til grus, men da ble bredden langt bedre – og slik var den ned til Grotli. Det er ikke nødvendig å kjøre gamlevegen, men langt mer sjarmerenes.

Ut fra Grotli var det europavei 15 og 90-sone faktisk – så turen over mot Geiranger gikk relativt radig frem til nedstigingen inne i fjorden, men utsikten og været gjorde det hele verdt det.

Nede i Geiranger var det turiskmekka, så der var det bare å komme seg bort fra fort som fy – og stigningen opp på andre siden var like bra.
Deretter begynte jeg å få det litt travelt for jeg så det ville bli seint – og alle bilene som var ute å kikket på været og utsikten i stedet for veien gjorde det enda tregere, men det gikk stort sett pent for seg. Litt spennende var det å være mellom 2 svære busser på vei ned Trollstigen når en diger pick-up med camper hadde fått motorstopp i retning oppover, like etter en sving. Bussen foran meg var fra Latvia og han hadde tydeligvis kjørt her før så kan sneik den lange bussen sin på måter jeg ikke trodde busser gikk – no problem apparently.

I morgen blir det til Trondheim via Atlanterhavsveien, det er 7 timer kjøring + pauser etc så det er best å komme seg av gårde tidlig 🙂