I går ble det tur til Bryce Canyon National Park, et av de bedre valgene på turen – wow for en utsikt!
Valget mitt på å legge hotellet til St.George fikk en 150 mile lang konsekvens da turen opp til parken ble på gode 2 timer en vei, så det gjalt å komme seg avgårde kjapt.
Jeg valgte i tillegg å komme meg av interstaten og ta en scenic drive over fjellet på US-14 som var veldig bra – opp mot Bryce Canyon kjørte jeg på US-12 som også er en scenic drive, men den ville vært så lang å fullføre at jeg valgte å kjøre hjem etter parken i stedet for å ta østover å fullføre scenic driven.

Her oppe så jeg noe jeg aldri har sett før her borte – et direkte livsfarlig og tilgjengelig klippefall, vanligvis pleier de være riktig så paranoide og gjærer inn stort sett det meste – men her oppe hadde de skilt som sa “pass på ungene dine” – slik at de ikke faller til sin sikre død. Way to go USA, dere kan ikke gjære inn hele naturen.

Mens jeg stod å tok bilder så landet denne røveren lige ved meg – men jeg fikk desverre ikke bilde av ansiktet på den

På returen valgte jeg en litt sørligere rute for å mix it up litt – uviten om at jeg kjørte rett inn i Zion National Park som jeg hadde planlagt til idag – så det ble litt Zion i går og litt i dag. Inngangsbiletten er gyldig i 7 dager uansett.

Rett før utgangen så stoppet jeg for å ta bilde av noe jeg trodde var statuer – men som viste seg å være ekte fjellgeit

..og rett over gata, 10m fra bilen min kom det et par røvere til

Ut i fra Zion så ble det masse interstate sørover tilbake inn i Arizona og kjip 2g edge dekning på mobilen. At&t og Arizona er tydeligvis ikke helt kompiser.

Idag gikk turen fra Salt Lake City og ned til St.George i søndre delen av Utah – MEN via Nevada, Extraterrestrial Highway og Area 51

Det ble en kolossal omvei, men det var fristende å svippe innom når jeg først var i “nabolaget”.

Little A’le’Inn ligger i en liten “by” som heter Rachel, her er det et stort minnesmerke som Twentieth Century Fox har donert i anledningen Independence Day i fra 1996, og nå senest ved filmen Paul så ble det spilt inn scener her inne.

Så i hjørnet fant jeg en liten stjerne

Etter visitten der så fikk jeg tips om at 1.7mile oppe i veien var det en 9mile lang grusvei hvor jeg kunne kjøre inn til en av bak-inngangene til Area 51

Dagens tittel er stjålet fra en sticker på en RV som jeg kjørte forbi, men jeg synes det var så passende for etappen som ble på litt over 1000km for dagen – det var drøyt.
Siste 1.5t ble kjøring inn i mørket på I-15 opp til St.George, UT – jeg kjører sjelden i mørket for på road trip så har det ikke så mye for seg når du ikke kan se deg om, men aldri før har jeg vært med på så mye tullballkjøring. Amerikanerene her kjører i mørket som nordmenn gjør i tuneller – flat pedal for nå kan ingen se meg.

70+ mph i 55 sonen i mørket på I-15 (og det er ikke lysmaster langs disse veiene) ble litt i det meste for han ene Highway Patrolen som stod i den ene svingen, så det var en av bilene som griste seg forbi meg som ble stoppet – ja, jeg lo 🙂

Nå er jeg nydusjet og har akuratt fått meg mat levert på hotellet – det var godt å slippe å lete etter mat, for selv om det bare er kjøring så blir man sliten. Det skal bli herlig å få sove ut.

Jeg blir forøvrig i St.George i 2 dager – i morgen er Bryce National Park på programmet.

Dagens tur gikk fra Vernal, UT via Flaming Gorge, Wyoming og tilbake vest til Salt Lake City

Jeg måtte bare stoppe å få et bilde av denne, det så ut som et veldig norsk navn

Det var vanvittig fint ved Green River langs Flaming Gorge

Jeg trodde jeg valgte en fin tur langt Green River i stedet for å følge splitten vestover i Flaming Gorge, men jeg fant meg en “heia-tur” – langt oppi heia uten noen nevneverdige utsikter. Håper ikke jeg ikke gikk glipp over allverdens hvis jeg hadde fulgt splitten vestover.

I-80 fra Rock Springs var helt uintressant, men det var en grei måte å dekke mye land på kortest mulig tid – det ble tross alt 450km på dagens etappe.